Bitcoin-sirkuset fortsetter på Follum | Thorleif Gravdahl

BLIR IKKE MØTT MED FORSTÅELSE: Jeremy Burdon i Kryptovault møtte naboene på Follum i høst.

BLIR IKKE MØTT MED FORSTÅELSE: Jeremy Burdon i Kryptovault møtte naboene på Follum i høst. Foto:

Av

– Bitcoinfremstillingen bruker nå like mye strøm som for eksempel Østerriket med 9 millioner innbyggere, ifølge et anslag, skriver Thorleif Gravdahl.

DEL

MeningerKryptovault Hønefoss AS (aksjekapital kr.30.000,-) fortsetter sin virksomhet enda en stund til, ifølge Ringerikes Blad 5. desember. I tillegg til 9.000 datamaskiner planlegger man å ta i bruk ytterligere 11.000. Intet mindre.

Det store antallet maskiner burde få noen og enhver til å stusse. For hva skal man med tilsammen 20.000 datamaskiner? Hva gjør egentlig disse maskinene, bortsett fra å sluke massevis av strøm, avgi varme og å hyle villt?

Hvorfor dette gigantiske antall? Var det ikke stordatamaskiner man ønsket å legge til rette for?

Svaret er ganske banalt: Man har etablert seg i lotteribransjen. Utstyret- datamaskinen man bruker der er en meget ensporet, dum, repeterende maskin, som ikke kan annet enn å hakke om og om igjen på en enveisalgoritme, i håp om å være den første til å få legge til en ny side i transaksjonsloggboken; for derigjennom å oppnå en premie betalt i nye digitale bitcoin.

I sin anstrengelse etter denne belønningen, spyr maskinen, i konkurranse med alle hundretusenvis av maskiner i bitcoinnettverket, ut millionvis av forslag hvert sekund.

Gjetteleken starter på nytt hvert 10. minutt døgnet rundt. Her er det ikke snakk om noe vedvarende videreført arbeid eller læring av tidligere utført arbeid. Man starter helt fra scratch med nye sjanser hver gang. Man har det travelt, for bare ett av milliardvis av forslag er bingo innenfor tidsvinduet.

Snakk om sløseri av datakraft! Og den viktigste enkeltsløsekostnaden er - elektrisk kraft. Bitcoinfremstillingen bruker nå like mye strøm som for eksempel Østerrike med 9 millioner innbyggere, ifølge et anslag.

En annen ironi i dårskapen er den såkalte vanskelighetsgraden (for å vinne). Denne er til for å holde økningen i sidetallet i loggboken nede på, som nevnt, en side hvert 10. minutt. Datakraften øker stadig som følge av at nye maskiner og forbedret software settes inn i nettverket. Antall bitcoin som utstedes ikke skal øke for fort.

Når Follum setter inn 11.000 nye maskiner resulterer dette i at vanskelighetsgraden for å oppnå premie i spillet blir skjerpet. Overført direkte til lotterispill: Man øker antall solgte lodd, mens gevinsten forblir den samme.

I realiteten er bitcoinopplegget en rå konkurranse om hvem som har mest penger til å investere i utstyr, er mest villig til å sløse med kraft og å overse all negativ miljøpåvirkning, ene i den hensikt å tjene penger raskest mulig.

Og det haster for spillerne. Bitcoinpremien for hver ny side halveres nemlig hvert fjerde år. Den er i dag 12,5 bitcoin. I mai 2020 blir den 6,25 bitcoin. Bitcoinkursen er stadig fallende, og er nå nede i ca $3.500.

Et annet utrykk for kynismen i bransjen er at kraftsløseriet (proof of work) ansees som en garanti for at ingen enkeltaktør/pool skal kunne bryte eller knekke nettverket. Til det ville medgått kraftforbruk nærmest være uoppnåelig. Jo større sløseri - jo større sikkerhet !

Tanken om energiøkonomisering og bærekraft synes å være totalt fraværende i bitcoin– og kryptovalutavirksomheten.

LES OGSÅ: Kryptovault vurderer å klage fjerning av fritak inn for ESA

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags