El-avgiften ble årets førjulsavgift | Jan Erik Gjerdbakken

AVGIFT: - Budsjettforlik med en avgift som topping, har etter hvert blitt en årlig politisk foreteelse, sier Jan Erik Gjerdbakken.

AVGIFT: - Budsjettforlik med en avgift som topping, har etter hvert blitt en årlig politisk foreteelse, sier Jan Erik Gjerdbakken. Foto:

Av

– Hvor mange arbeidsplasser som har gått tapt på grunn av denne avgiftsakrobatikken, direkte og indirekte, er det kanskje ingen som vet, skriver Jan Erik Gjerdbakken i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerGrete Karin Berg i NHO Buskerud skrev for noen dager siden i denne avisen, om regjeringens konsekvenser av budsjettforlik. I år dreier det seg om elavgift. Undertegnede deler hennes prinsipielle syn.

Budsjettforlik med en avgift som topping, har etter hvert blitt en årlig politisk foreteelse. De siste og mest kjente er plastposeavgift, flyseteavgift, sukkeravgift og nå altså elavgiften.

Hvor mange arbeidsplasser som har gått tapt på grunn av denne avgiftsakrobatikken, direkte og indirekte, er det kanskje ingen som vet, men at det er et betydelig antall er hevet over tvil.

Jan Erik Gjerdbakken

Daglig leder Ringerike Næringsforening

Betenkelig mønster

Det er interessant å legge merke til hva som skjer når en skatt eller avgift går andre veien. All ære til de som har besluttet å fjerne den såkalte maskinskatten. Den skal derimot og i motsetning til de nevnte «budsjettavgiftene», fases ut over mange år.

Når det gjelder «årets avgift», kan det sikkert hentes mye støtte både politisk og i befolkningen for at dette er i tråd med samfunnets ønsker, siden det er ment å ramme kun den delen av datasentervirksomheten som driver utvinning av kryptovaluta som blant annet bitcoin.

LES OGSÅ: Full elavgift for kraft som brukes til kryptovaluta i datasentre 

Det betenkelige i dette er hva som synes å være et mønster i norsk politikk i førjulstida, nemlig at en eller annen ny eller økt avgift blir trukket opp av hatten «klokken fem minutter på tolv» for å få budsjettet i balanse. Hvilke konsekvenser det får for viktige deler av vårt næringsliv, synes ikke å veie tungt.

Lite forutsigbart

Minst like betenkelig er det at investorer og næringsaktører utenfor Norge, får seg en jevnlig påminnelse om hvor lite forutsigbart det kan være å investere og etablere næringsvirksomhet i Norge. Det som i ene øyeblikket innenfor kjente rammebetingelser kan være god business, kan gjennom en budsjettprosess på Stortinget kort tid senere, i verste fall endre hele forutsetningsbilde.

Hvordan dette kan påvirke investorer og utenlandske foretak fra å gå tungt inn i eller investere i Norge, kan vi jo bare spekulere i.

Norske myndigheter har framstått som tydelige på at landet ønsker å være et attraktivt og aktuelt sted for en eksplosivt voksende datasenterindustri.

Vende seg mot andre land

De fleste store aktørene i denne bransjen er internasjonale selskaper. Så vidt vi har forstått, er Norge ansett for å være nettopp et aktuelt land for denne industrien, med sitt gunstige klima, sin samfunnsstabilitet, sin infrastruktur, sin grønne energi osv.

Til tross for det, kan en opplevelse og følelse av usikkerhet om framtidige og skiftende rammebetingelser, trumfe alle de øvrige fordelene, og aktørene kan vende seg mot land og regioner som ansees for å føre en mer forutsigelig politikk.

Selv om det denne gangen ikke vekker det aller største engasjementet fordi det er ment å ramme en smal og tilsynelatende lite ønsket del av datasenterindustrien, er det ikke gitt at alle de vi ønsker skal se mot Norge, får med seg nettopp den nyansen.

Hva om vi i 2019 kunne skrive at «i år ble det ikke trukket noen ny eller økende avgift opp av budsjetthatten».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags