Gudbrand Bergsund: Varmeløsning for ny skole på Benterud

Byggingen av ny skole er i gang. Kommunestyret skal 2. februar ta stilling til hvordan den skal varmes opp.

Byggingen av ny skole er i gang. Kommunestyret skal 2. februar ta stilling til hvordan den skal varmes opp. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Hva gjør man når svaret ikke stemmer med regnestykket?

DEL

LeserinnleggRådmannen står på sin innstilling om valg av varmepumpe med fjernvarme som spisslast som fyringsløsning på den nye skolen på Benterud.

Etter krav i forrige kommunestyremøte har rådmannens konsulenter regnet på nytt på hva som lønner seg. Med 25 års tidshorisont blir nå fjernvarme alene det billigste alternativet.

Hva gjør man da? Man dobler tidsperspektivet på når varmepumpe lønner seg fra 25 til 50 år! Man kommer fram til at Ringerike kommune kan spare hele 100.000,- kroner hvis alt går bra, i løpet av 50 år!

Legger man inn i regnestykket at kommunen vil måtte betale effekt ved en spisslastløsning på strøm eller fjernvarme bikker regnestykket i fjernvarmes favør også med et 50 års perspektiv. Hva med finanskostnader?

LES SAKEN HER: Kommunen vil vrake fjernvarmen

2.000 kroner

Men la oss anta at regnestykket er riktig. Med utsikt til å kunne spare hele 2.000 kroner i året ved å investere to millioner, er det jo ikke rart at rådmannens innstilling fortsatt er varmepumpe...

For i beste fall 2.000,- kroner i året ønsker altså rådmannen følgende:

– Å gå bort fra kommunens vedtatte energi- og klimaplan som sier at alle kommunale bygg i konsesjonsområdet skal benytte fjernvarme, og at bruk av bioenergi er sentralt i skogkommunen Ringerike.

– Se bort fra at det er investert over 300 millioner kroner i et fjernvarmeanlegg i Hønefoss ut fra en meget langsiktig strategi, der man har forutsatt at kommunen også tenker langsiktig og opptrer forutsigbart. (Tenk den signaleffekten dette gir til andre selskaper som vurderer å satse på Ringerike…)

– Å se bort fra at et fungerende fjernvarmeanlegg med nok kunder i Hønefoss by er viktig for alle potensielle industrisatsinger på Treklyngen som har overskuddsvarme som kan varme opp byen vår. Det kan for eksempel være et viktig punkt når Ringerike blir vurdert som lokasjon for Datapark, at man har et fjernvarmenett med kunder som kan benytte overskuddsenergien.

Miljø

Valg av varmeløsning for en skole kan virke som en liten fillesak. Det er den ikke for Vardar Varme som har investert over 300 millioner, eller andre som vurderer å investere i byen vår og som derfor trenger langsiktighet.

Når det gjelder miljø nøyer jeg meg med å nevne at hovedmål A i energi- og klimaplanen er: Økt bruk av fornybar energi i Ringerike og næringsutvikling innenfor bioenergi. Vardar Varme har en fornybar andel på over 99 prosent, produsert av bioenergi. Oslo kommune setter i sitt nye klima- og miljøplan en CO₂ faktor på 0 på fjernvarme fra 2016 for å tilpasse Breeam og andre bransjestandarder til at man har fjernvarmenett i byen. Kanskje noe å tenke på også for Ringerike?

Valg av varmeløsning for en skole kan virke som en liten fillesak. Det er den ikke for Vardar Varme som har investert over 300 millioner, eller andre som vurderer å investere i byen vår og som derfor trenger langsiktighet.

Håper derfor politikerne velger riktig løsning i kommunestyret 2. februar og gir klare retningslinjer framover for kommende prosjekter.

LES OGSÅ: Kritiske politikere utsatte skolesaken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags