Fordommer kan avle mer hat | Tove Mette Pedersen

Av

- Angrepet på moskeen i Bærum, minner oss om at det finnes sterke og ødeleggende krefter midt iblant oss.

DEL

LeserbrevKrefter som har til hensikt å splitte, ødelegge og drepe. Jeg tar sterkt avstand fra alle angrep på religionsfriheten og ytringsfriheten vår, og alle forsøk på å svekke demokratiet vårt gjennom hatefulle ytringer og handlinger.

Samtidig er det viktig å forsøke å forstå hvor disse ødeleggende kreftene kommer fra. Hva får unge mennesker med hele livet foran seg, til å begå grusomme handlinger mot andre?

Trolig er det flere grunner til dette, men det er nærliggende å tro at hat var en sentral drivkraft bak angrepet i Bærum. Hat mot mennesker som har en annen kulturbakgrunn, en annen tro og hudfarge enn voldsmannen selv.

Hendelsen har fått meg til å tenke på kronikken Ytringer og hat av Torkel Brekke, Universitetet i Oslo (UiO) som jeg leste i 2011 – bare få måneder etter tragedien på Utøya. Slik jeg forsto Brekke den gang, vil hatefulle ytringer i sosiale sammenhenger kunne øke aggresjonsnivået, noen ganger føre til voldshandlinger og faktisk avle hat.

Han viste til forskning som bekreftet antakelsen om at fordomsfulle ytringer i sosiale situasjoner, kan styrke negative følelser og hatefulle holdninger i mennesker. Sagt med andre ord: Når vi ytrer oss på nedsettende måter om personer som er annerledes enn oss selv, kan dette både skape og forsterke fordommer, negative oppfatninger og hat som måtte finnes i omgivelsene våre.

Barnehage og skole jobber mye med og målrettet for å utvikle barn og unges empati, toleranse, raushet og kultur- og religionsforståelse. Men like viktig er samtalene som foregår rundt middagsbordet i de tusen hjem, eller i andre sosiale sammenhenger. Hvordan snakker vi om folk som er, lever, tenker, tror og prioriterer på andre måter enn vi gjør, det være seg en nabo, en kollega, en elev eller lærer på skolen, en politiker, eller andre i samfunnet som tiltrekker seg oppmerksomheten vår?

Det er her jeg mener Brekke har et svært viktig poeng. Ordene og ytringene våre kan ha større virkning på andre enn vi kanskje er klar over, fordi vi lærer av hverandre. Og kan det være slik at potensielle ekstremister henter næring i et grunnleggende samfunnsproblem, nemlig at fordommene våre og fremmedfrykten vår er større enn vi liker å innrømme?

Jeg har håp om at fokuset framover rettes mot det som beriker og forener oss, heller enn det som splitter oss. Vi må lære om hverandre og søke kunnskap når dette mangler. Vi må reise oss sammen, og være tydelige på hvilke holdninger og ytringer om andre vi ikke aksepterer. Bare på denne måten kan Norge bli og oppleves som et inkluderende, raust og fritt land for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags