- Tendensiøs forskning i Kroksundet

FYLLING: -  NIVA har ikke sørget for relevant materiale før rapporten ble utferdiget, hevder Magne Kvamme.

FYLLING: - NIVA har ikke sørget for relevant materiale før rapporten ble utferdiget, hevder Magne Kvamme. Foto:

Av

En av de mange brukerne av Tyrifjorden og Steinsfjorden, Magne Kvamme, er i et leserinnlegg sterkt kritisk til forskning om vannutskifting. Her svarer forskerne på tiltale.

DEL

LeserbrevÅpent brev til K. L. D, K. M. D, kopi: Fylkesmannen, NIVA, Bane. NOR:

Under planlegging av FRE16 mellom Hønefoss og Sandvika i 2017, ga Bane NOR oppdrag til Norsk institutt for vannforskning (NIVA) å gjøre modellforsøk om en utfylling i Kroksundet ville virke negativt på vannkvaliteten i Steinsfjorden. Opprinnelig var Kroksundet tre parallelle sund. I dag er bare det midtre sundet åpent med bro over, mens sundene på hver side har vært stengt av veifyllinger siden 1840.

Vannkvaliteten i Tyrifjorden er god, i Steinsfjorden er den mindre god. NIVA gjennomførte for Statens vegvesen fra 1992 modellforsøk for å simulere vindens virkning på vannutskiftningen mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden om begge vegfyllinger ble fjernet, og sundene mudret til mulig dybde. Etter revisjoner fram til 2006, viste disse at vinddreven strøm kunne bidra med ca. 17 prosent av den totale årlige vannutskiftningen. Dette ville være tilstrekkelig til at vannkvaliteten i Steinsfjorden ble tilfredsstillende.

Rapporten til Bane NOR 2018 bygger på data over en tomåneders periode, fra 15. april til 15. juni. I denne tiden dominerer vårflommen bevegelser gjennom Kroksundet. NIVA har følgelig valgt det minst gunstige tidsrom å måle vindens påvirkning av vannutskiftningen. Dessuten har NIVA ikke sørget for stedsspesifikke vindmålinger, som faktisk forelå fra tidligere.

NIVA valgte i 2018 å ignorere vindmålingene i sundet fra sommerhalvårene 1997 og 1998. I stedet ble mindre relevante målinger over en 10-årsperiode i Hønefoss brukt. Disse vindmålingene tolkes som at vind av noenlunde samme retning aldri varer mer enn 12 timer, og (sitat) «Vindstyrken er 3 m/s eller mindre i 80 prosent av tiden og mindre enn 1 m/s i 20 prosent av tiden». Utsagnet vitner om at NIVA ønsker å bagatellisere vindens betydning.

De 20 prosent med under 1m/s omfattes jo av de 80 prosent med 3m/s eller mindre. Hva vindstyrken er i den 20 % resterende tid, er ikke tatt med i helheten. De modellforsøk som er gjengitt i rapporten 2018, ble programmert med vind fra sørvest og vindstyrke 3 i løpet av 12 timer. Forsøkene viste at den vinddrevne strømmen ville strekke seg vel 400 meter inn i Steinsfjorden. Konklusjonen ble at vind ikke har noen merkbar virkning på vannutskiftningen gjennom sundet.

Vindmålingene som ble registrert det meste av den isfrie tiden 1997 og 1998 viste et helt annet bilde av vindforholdene. De omkringliggende bratte skråninger opp mot ca. 500 meters høyde, gjør at vindretning fra sørlig kant er dominerende. I korte perioder ble det målt opptil 13 i vindstyrke, og det var vanlig at vindstyrke 3 var stabil mer enn 24 timer.

NIVA sine modellkjøringer i 2018 gir ikke tilstrekkelig informasjon om faktisk mulig vannutskiftning påvirket av vind. Simuleringene er utført kun med den vestre fyllingen fjernet. Sundet i den østre veifyllingen er 135 meter bredt, og har et vertikalsnitt på ca. 400m2 etter mudring, og dette er overhodet ikke tatt med i beregningene.

Når NIVA i sin rapport til BaneNor unnlater å innhente relevante vindmålinger og ser helt bort fra den vannutskiftning som kan skje ved vind også i det østre sundet, er det grunn til å stille spørsmål.

Bane NOR trengte en rapport i 2018 for å forsvare å kunne fylle igjen deler av Kroksundet til Sundvollen stasjonsområde. NIVA har ikke sørget for relevant materiale før rapporten ble utferdiget. Rapporten avskriver faktiske forhold om vinddreven vannutskifting.
Dersom Banenor på dette grunnlaget får godkjennelse til fylling i Kroksundet, vil muligheten for vinddreven vannutskiftning bli betydelig redusert.

NIVA visste at en slik fylling for all ettertid ville stenge for en gjenåpning av det østre sundet og derved frarøve fjordsystemet et avgjørende område for maksimal vinddreven vannutskiftning. NIVA har ved sin rapport til BaneNor 2018 gitt avkall på sin integritet som forskningsinstans og forsømt sitt miljøansvar.

Magne Kvamme
Bruker av fjorden
Steinsåsen

– Våre vurderinger er grundig dokumentert

Innlegget fra Magne Kvamme er forelagt Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for samtidig tilsvar:

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har vært engasjert i arbeidet med «Fagrapport Miljø Vannkvalitet Steinsfjorden Strekning 3». Rapporten inngår i arbeidet med detaljplan som er en del av grunnlaget for forslaget til reguleringsplan som oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for behandling og vedtak.

Denne rapporten er utført i samarbeid mellom NIVA og NAA. NAA AS består av rådgiverselskapene Norconsult, Aas-Jakobsen og Asplan Viak som bistår Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 i planarbeidet. Vi redegjorde for vårt arbeid i Ringerikes Blad 10. mars i år.

To modellverktøy er kombinert i arbeidet – GEMSS for vannkvalitet (NIVA) og 3D-simulering med CFD (Norconsult). Hensikten med å kombinere disse to modellene er å se både de store prosessene i vannvolumene (GEMSS) og effekter av strømning forbi detaljert geometri (Kroksund bru, nye bropilarer, mudringer mm) i Kroksund (CFD). Rapporten, som i siste utgave av 1. mars har dokumentnummer FR.-30-A-25320, er offentlig tilgjengelig og beskriver ovennevnte forhold.

Rapporten finner interesserte lesere her: https://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/ringeriksbanen-og e16/reguleringsplan/revidert-reguleringsplan/underlagsdokumenter/15.04.2019-strekning-3_detaljplan-og-teknisk-plan_fagrapport-miljo_vannkvalitet-steinsfjorden.pdf

I leserinnlegget kommer Magne Kvamme med en rekke påstander og beskrivelser som ikke kan stå uimotsagt. Miljøforholdene i Steinsfjorden har vært gjenstand for vannfaglige studier gjennom nær hundre år og NIVA har spilt en sentral rolle i vurderingene av miljøtilstanden de seneste 40 årene. For en oversikt over historien viser vi til rapportens kapittel 2.2: «Miljøforskning i Steinsfjorden – historikk».

Kvamme har spesielt merket seg studiene utført av Bratli m.fl. (1999). Vindmålingene i sundet fra sommerhalvårene 1997 og 1998 er ikke ignorert, som Kvamme påstår, men derimot adressert i rapporten. Se kapittel 3.6: «Vannutveksling mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden».

Vannutvekslingen mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden har utvilsomt stor betydning for næringssaltkonsentrasjonen i Steinsfjorden. Denne vannutvekslingen er hovedsakelig styrt av vannstandsendringene. Når vannstanden stiger vil det strømme næringsfattig vann inn i Steinsfjorden, og når vannstanden synker igjen, vil det strømme næringsrikt vann ut igjen til Tyrifjorden.

Det vannvolumet som vannstandsendringen representerer må utveksles gjennom Kroksund, hvor vannstandsforskjellene utlignes. Hvis transporten midles over noen dager er denne vannutvekslingen uavhengig av utformingen av topografien i sundet.

Tidligere undersøkelser har anbefalt fjerning av veifyllingene samt mudring i Kroksund, men vinddrevet strøm alene vil ha liten effekt sammenlignet med vannstandsendringer (flommer, tilsig og regulering) som siste modellering viser. For vannkvaliteten i Steinsfjorden vil det være vannstandsreguleringen opp og ned som er utslagsgivende. Vi foreslår i rapporten videre undersøkelser, herunder et måleprogram, for å øke kunnskapen om hvordan vannutvekslingen i Kroksund påvirker vannkvaliteten i området (kapittel 3.7).

Magne Kvamme avslutter sitt innlegg med en rekke påstander om NIVAs integritet og attpåtil forsømmelse av miljøansvar. Til dette vil vi understreke på det sterkeste at våre vurderinger er grundig dokumentert og avviser at våre konklusjoner ikke er basert på forskningsfaglige kriterier.

Til tross for at NIVA angivelig har gitt avkall på vår integritet som forskningsinstans, viser Kvamme i sitt leserinnlegg titulert «Mikroplast et økende problem i Tyrifjorden» i Ringerikes Blad 20. august til nettopp NIVAs forskning på mikroplast i Mjøsa og miljøgifter i Tyrifjorden for støtte i hans argumentasjon. Kvammes misvisende karakteristikk og selektive bruk av kilder er lite forenlig med et ordskifte basert på rimelige premisser og et korrekt kunnskapsgrunnlag.


Harald B. Borchgrevink
Leder, Medier og formidling
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)







Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags