Glem ikke 29. november! | Audun Bakkerud

Av
DEL

Meninger29. november er FNs solidaritetsdag for det palestinske folk, vedtatt av FNs generalforsamling i 1977. Hvorfor kom et slikt vedtak? 29. november ble valgt fordi dette var dagen da FNs generalforsamling 30 år tidligere (1947) foreslo å dele Palestina i to stater, en jødisk stat og en palestinsk-arabisk stat.

Det var palestinernes land som ble planlagt fordelt på to stater (uten at de selv fikk et ord med i laget i 1947), og det var deres jord, gårdsbruk, landsbyer og hjem som ble overlatt til andre å forvalte (med andre ord: ble tatt fra dem, og gitt til noen andre).

Audun Bakkerud

Forverret

I 1948 ble situasjonen ytterligere forverret. Det er året som for palestinere omtales som Nakba, «katastrofen». Israels selvstendighetserklæring i mai 1948 ble delvis forberedt gjennom systematisk okkupasjonspolitikk og maktovergrep overfor palestinsk befolkning i områdene som etter FNs delingsplan skulle tilfalle Israel. Erklæringen utløste dessuten en krig med de arabiske nabostatene, med påfølgende etnisk rensing av palestinsk-befolkede områder, og en stor bølge palestinske flyktninger (ca. 700 000).

LES OGSÅ: Operasjon Dagsverk: – Årets sak er for ungdom i Palestina, ikke imot ungdom ett annet sted

Israel hadde etter krigen 77 % av Palestina i stedet for 55 % av landområdene som FNs plan hadde gått ut på. Og palestinerne hadde ingen stat, men ble kontrollert av Jordan. Palestinerne ble delvis offer for politikk på begge sider av konflikten.

Innen 1977 var situasjonen for det palestinske folk mer og mer tydelig: det var klart at flyktningene ennå ikke hadde kunne dra tilbake til sine hjem. I mellomtida hadde Israel okkupert Vestbredden og Gaza, samt den internasjonale sonen i Jerusalem/alQuds (1967) – og hadde påbegynt den systematiske bosettingspolitikken i palestinske områder (årene etter 1967).

LES OGSÅ: Vi er på overtid – anerkjenn Palestina! | Emilie Linnea Kozák Kristoffersen

Nødvendig og viktig

Fremdeles er situasjonen i stor grad slik som i 1977. Oslo-avtalen innebar et kompromiss hvor palestinerne satt igjen med 22 % av sitt eget land – og de sa ja, for å få fred og begynne å bygge en stat. Siden 1995 har Israel likevel sendt over en halv million bosettere inn i palestinske områder, og har reell kontroll over mesteparten av Vestbredden, samt at Gaza holdes i blokade, med en dramatisk humanitær situasjon.

29. november er internasjonal solidaritetsdag for det palestinske folk. Det er synd den ennå er nødvendig, og viktig. Det er 71 år siden palestinere som bodde i vest-Palestina ble fordrevet, til en tilværelse i flyktningleirer og i eksil. Palestinernes situasjon er en lakmustest på humanitet. Derfor ville ikke i FN glemme den i 1977. Derfor bør ikke vi glemme den nå. 

LES OGSÅ: Vil du vinne, eller vil du ha fred? | Jan Martin Bang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags