Høyre-duo: Stat og kommune løser ikke alt

Viktig: Bjørnar Moxnes (Rødt) og Kristin Ørmen Johnsen (Høyre)  er enige om at det arbeidet og  den innsatsen som legges ned av frivillig  er positivt og viktig. Foto: Espen Ødegård

Viktig: Bjørnar Moxnes (Rødt) og Kristin Ørmen Johnsen (Høyre) er enige om at det arbeidet og den innsatsen som legges ned av frivillig er positivt og viktig. Foto: Espen Ødegård

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det var to ideologiske syn som sto mot hverandre, da Ringerike Høyre torsdag 3. november inviterte partiet Rødt til debatt.

DEL

LeserbrevOm de to debattantene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Kristin Ørmen Johnsen (Høyre) var uenige om det meste, så var de enige om en sak:

Arbeidet og innsatsen som legges ned av frivillige og ideelle organisasjoner er positivt og viktig.

Vi tror frivilligheten blir mer og mer viktig i årene som kommer. Alle oppgaver kan ikke løses av stat og kommune. Norge er et rikt land og kommer til å være det, selv etter oljealderen.

Men det er ikke bare oljepenger som gir Norge rikdom. Tenk på alt det arbeidet som gjøres av frivillige, av enkeltpersoner på dugnader og annet, og av medlemmer i organisasjoner som Lions, Soroptimistene og mange, mange andre.

Den innsatsen synes ikke på noen bunnlinje, men den er der. Uten, ville mange bunnlinjer sett annerledes ut.

Vi lever på glasuren

– Vi lever ikke bare på toppen av kransekaka, vi lever på glasuren og pynten, sa Kristin Ørmen Johnsen under debatten.

Det har hun rett i. Økonomien smøres av oljepenger. Men velferdsstaten er under press.

Mange frykter at oljefondet kan gå tomt.

Dagens virkelighet er at mange unge går ut i uførhet. Frafallet i videregående skole er bekymringsfullt. Dagens arbeidsliv spør etter kompetanse. Ufaglærte og halvstuderte har ikke mange jobbtilbud å velge mellom.

Vi har en økende innvandrerbefolkning. Mange kommer fra kulturer der det ikke er vanlig at kvinner jobber eller i det hele tatt deltar i det offentlige rom. Noen er analfabeter.

Tenke nytt

Undertegnede har tidligere skrevet om kvinner med omsorgsevne, og pekt på at det i innvandrerbefolkningen sikkert er kvinner uten utdanning og realkompetanse men med stor omsorgsevne. Disse må vi nå fram til.

Som samfunn er det på tide å tenke nytt. Vi må alle gå i oss selv og tenke:

Hva kan jeg bidra med? Hva har jeg av tid, lyst og interesse å bidra med i samfunnet?

«Restarbeidsevne» er kanskje blitt et litt ladet ord.

Overskudd ...

La oss heller snakke om «overskuddsarbeidsevne».

Vi har tro på at de aller, aller fleste har «et overskudd» å bidra med. Det kan være alt fra å ta en telefon til noen, til å gå natteravn, til å steke vafler for idrettslaget, til å selge lodd, til å hente barnebarn i barnehagen, til å gjøre en innsats for syke og eldre på institusjon.

De funksjonene er viktige, og de må vi ta vare på.

Det er ikke alltid lett å bli med i frivillig arbeid, hvis du ikke vet hvor du skal starte. Er du tilflytter eller ny i Norge kan det være ekstra vanskelig.

Stadig flere av oss er enslige, mange har et begrenset nettverk og noen mangler et fellesskap.

Spør deg selv:

Hva kan jeg gjøre for å trekke flere med?

Innvandrerkvinner kan på denne måten kanaliseres inn i frivilligheten, og bidra på sin måte til å opprettholde velferdsstaten, men også få en arena for å skape sosiale relasjoner. Som samfunn vil vi i økende grad være avhengig av frivilligheten etter hvert som oljeinntektene minsker.

Som nasjon må vi oppfordre til frivillig innsats og legge til rette for at frivilligheten kan blomstre. Vi skal være dypt takknemlige for alle som bidrar med sin tid og innsats for andre hver eneste dag.

LES ANDRE INNLEGG AV KAMMERUD OG JØNTVEDT:

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags