Må lovfeste krav til responstid | Stian Bakken (Sp)

UNDER PRESS: - I hele Buskerud har ambulansetjenesten over flere år vært utsatt for en omorganisering, sier Stian Bakken i dette innlegget.

UNDER PRESS: - I hele Buskerud har ambulansetjenesten over flere år vært utsatt for en omorganisering, sier Stian Bakken i dette innlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Nasjonale krav til responstid for ambulansetjenesten vil være med og bremse sentraliseringen av tjenesten, skriver Stian Bakken i dette innlegget.

DEL

Meninger Akuttberedskapen i Norge er under hardt press fra dagens regjering. Det pågår en storstilt reform og omorganisering fra Høyre og Frp side i akuttberedskapen.

Både sykehus, ambulanse og politi må gjennom større omorganiseringer og reformer for å bli mer «effektive og robuste». Et annet ord på omorganiseringen er sentralisering. En sentralisering av akuttberedskapen som skal redde liv og helse i hele Norge.

I hele Buskerud har ambulansetjenesten over flere år vært utsatt for en omorganisering. Antallet ambulanser har gått betydelig ned de siste årene. Ambulansetjenesten er stadig utsatt for ytterligere kutt med tanke på økonomiske hensyn og de må levere innenfor gitte økonomiske rammer som Vestre Viken helseforetak setter.

I praksis betyr det at det blir færre ambulanser i et større geografisk område. I vår region står både Hole og Jevnaker uten egen ambulanse. De dekkes opp av ambulanse fra Ringerike eller Gran. Når minuttene teller kan ventetiden derfor bli lang. Hvorfor er det slik?

Hva som avgjør om en ambulanse skal opprettholdes eller ikke, er det antallet fastboende i kommunen som avgjør. Tidsperspektivet på responstid som er 12 minutter i bynære strøk og 25 minutter i distriktet tillegges også vekt. For Buskerud og de fleste distriktene er dette en dårlig metode for å beregne hvilken beredskap man skal ha.

Vestre Viken helseforetak forklarer at de «flåtestyrer» ambulansene fra AMK sentralen. I teorien høres det positivt ut, men når antallet ambulanser allerede er på et minimum, så blir det ikke lett å flåtestyre den ene ambulansen som står igjen og skal dekke opp beredskapen i 4 kommuner. I tillegg svekkes jo beredskapen i det området som man tar en ambulanse vekk fra.

Konsekvenser av en dårlig akuttberedskap kan være:

– At innbyggerne risikerer å ikke få hjelp når de trenger det.

– Oppdrag må nedprioriteres til lavere hastegrad fordi det ikke er ambulanse tilgjengelig på aktuelt tidspunkt.

– Store geografiske avstander betyr lengre utrykningsvei, noe som er farlig trafikalt.

– Deltidsbrannvesen er ofte først på stedet og må utføre tiltak de ikke er opplært til.

– Økonomiske kostnader legges til kommunen, fordi det kommunale brannvesenet må utføre oppgaver som hører til helseforetaket.

Stian Bakken

3. kandidat Ringerike Senterparti

Ringerike

Generelt er normen blitt at det kommunale brannvesenet er først på stedet og bistår som en «first responder» til ambulansen. Av oppdragsstatistikken til brannvesenet kan vi lese at helseoppdrag har økt kraftig de siste årene. Det viser at intensjonen med at brannvesenet som skulle være en bistand for ambulansen, nå har blitt en direkte erstatning for ambulansen.

Det er viktig å huske på i denne sammenheng at brannmannskapene ikke er profesjonelle helsearbeidere, og ikke har noen forutsetninger for å utøve avanserte tiltak på pasienter. Når de rykker ut på helseoppdrag har de hjertestarter, oksygen og Dispril med seg. Det sier seg selv at de ikke kan tilby den samme hjelpen som en profesjonell ambulanse kan.

Den økonomiske kostnaden ved at brannvesenet rykker ut for å løse helseoppdrag er det kommunen som må ta. Det er større krav til responstid for brannvesenet og staten fraskriver seg eget ansvar og tillegger det kommunale brannvesenet stadig flere oppgaver fordi man bevisst har bygget ned både politi og ambulansetjenesten i distriktene.

Senterpartiet mener at de økonomiske merkostnader som følge av at brann- og redning må ta helseoppdrag fordi ambulanse ikke kan komme selv, skal refunderes kommunene.

Senterpartiet mener at en innføring av nasjonale krav til responstid for ambulansetjenesten vil være med og bremse sentraliseringen av tjenesten. Helseforetakene må se på avstander og ikke økonomiske aspekt i beredskapen. Ved å ha nasjonale krav til responstid vil innbyggerne i distriktene ha en beredskap som er nærmere i hverdagen og en større trygghet for at de får hjelp når det akutte oppstår.

Senterpartiet vil jobbe for å få gjennom et nasjonalt lovfestet krav til responstid for ambulansetjenesten. På den måten vil innbyggere i Buskerud få en raskere akuttberedskap tilgjengelig også i distriktene. Det er dyrt med beredskap, det koster penger, men det redder liv!

LES OGSÅ: Lucas skal redde liv på Jevnaker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken