Alf Johan Berggaard: Er den etablerte forklaringen på navnet Tyrifjorden sannsynlig?

–  Jeg stiller igjen spørsmålet om den etablerte forklaringen på navnet Tyrifjorden er sannsynlig, skriver Alf Johan Berggaard i dette leserinnlegget.

– Jeg stiller igjen spørsmålet om den etablerte forklaringen på navnet Tyrifjorden er sannsynlig, skriver Alf Johan Berggaard i dette leserinnlegget. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserinnleggDa jeg responderte på Bårdsengs spørsmål om navnet Tyrifjorden med en nokså oppsiktsvekkende og kontroversiell teori, var formålet todelt. Det var ikke for å lansere en forklaring jeg vil kjempe for å bevise, men snarere et forhåpentlig engasjerende skråblikk på historien i typisk kvasi-historisk tradisjon, som viser hvor fantastisk historie kan være.

Hovedpoenget var å belyse at dagens offisielle forklaring er minst like usannsynlig som min Middelhavs-teori. Tommel opp til Blakkisrud som skjønte poenget, og fulgte opp med godt forslag, i det som kunne blitt en dugnad i oppgradering av et sentralt lokalhistorisk tema. Men Harsson bruker sin kompetanse og posisjon på å trekke i håndbremsen, stoppe aksjonen, og avfeie alle forslag med at hun har fasiten stående i hylla. Denne holdningen overrasker meg litt, da jeg jo tidligere har latt meg fascinere av hennes egen alternative forklaring på navnet Hønefoss.

Alf Johan Berggaard

«-mye furuskog på Tyristranden»-teorien, sånn jeg forstår, er over hundre år, og signert Gunnar Tveiten. Når Harsson forsvarer den med et forsøk på å beskrive skogens historie i området, føler jeg at vi er inne på et fagfelt der jeg tror jeg kan matche hennes kompetanse.

Matjord ble utnyttet

Edelløvskogen som dominerte lavlandet i det meste av landet holdt stand helt til en økende jordbruksbefolkning ryddet den for matproduksjon. Den tunge leirjorda på vestsiden av fjorden var nok den siste som ble «valgt», så derfor er det grunn til å tro at løvskogen har holdt stand helt til husmannsperioden for noen få hundreår siden. Da ble hver eneste kvadratmeter med et snev av matjord utnyttet, og selektiv beiting på denne tiden har hjulpet furua å øke sin utbredelse kraftig til det resultatet vi ser i dag. Tveitens noe tvilsomme oppfatning av naturtypen kan nok være inspirert av at det for over hundre år siden var så snaubeitet over alt at det eneste man så var furuskogen som kloret seg fast i «grunnfjell-øyene» sammen med noen einer, (lokalt bresk), der ikke annet kunne vokse. Noe av denne furuskogen var nok der også for et par tusen år siden, men var knapt synlig og neppe betydelig som råstoff for noen «industriell» foredling. Jeg anser det også usannsynlig at de noe større forekomstene på tilliggende deler av Holleia har gitt grunnlag for teorien. Og så var det dette med arkeologiske funn, da? Botilrud-furua er i seg selv meget interessant. (8500år – i en tid der strandlinjen sto 20-25m høyere og edelløvskogen sannsynligvis ikke var etablert).

9.000 år siden

Furu skal ikke ha kommet til distriktet før noe over 9.000 år siden, som et av de første treslagene. Botilrud-furua er derfor fullstendig uegnet til å argumentere for eller mot noe som helst i denne saken.

Det kan synes som Harsson/Tveiten misbruker et kjent prinsipp. Å bruke gamle stedsnavn for å forklare historien er problematisk i vitenskapelig metode. Man kan si at tragedier som svartedauden har gitt opphav til navnet Ødegård, men man kan ikke si at stedsnavnet Ødegård bekrefter at en tilsvarende tragedie har hent der.

Med dette som et slags faktagrunnlag stiller jeg igjen spørsmålet om den etablerte forklaringen på navnet Tyrifjorden er sannsynlig. (Det kan lønne seg å gå over bekken etter vann hvis det er grunn til å tro at vannet ikke er reint.) Jeg foreslår at jakten på bedre forslag fortsetter. En språkhistorisk tilnærmelse er selvsagt fornuftig og interessant, men dessverre utenfor mitt kompetansefelt.

Tyritømmer

Hva med en annen forklaring på furu-tilknytning? -Kan tømmer med denne soppsykdommen som gir tyri, ha vært så ettertraktet at det rett og slett har foregått en betydelig fløtning fra de store furumoene lenger opp i vassdraget? (Fordi moene på Modum ikke var nok til å dekke behovet?) Slik at tyritømmer på vei fra Storelva preget strandlinjen til Vikersund i sånn grad at det er bakgrunnen? Et par bruksområder som ikke er nevnt er belysning (fakler) og tidligere tiders telekommunikasjon – vardebrenning. Kanskje hadde man et mer nyansert forhold til dette enn bare alarm. Man kan (som ved Middelhavet) ha hatt et sofistikert språk med ill og røyksignaler. Med større anvendelse ville forbruket av ubehandlet tyritømmer vært høyt. (Bek-produksjonen vil ikke kunne forklare dette, med mindre man fløtet til produksjonsstedet f.eks. på Tyristranden, og da må det ha vært helt spesielle grunner til det.)

Letingen fortsetter ... Så tar vi etter hvert for oss navnet Ringerike. (Interessant å tenke på at området opprinnelig omfattet alle de store elvene nederst i vassdraget….)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags