Terje Alfnes: Fortsatt arroganse om minnesmerke

FLOTT UTSIKT:  Gad vite hvor mange av synserne som har uttalt seg har beveget seg så mye ut i terrenget at de har sett den flotte oversikten fra avsatsen nedenfor E16? spør Terje Alfnes i dette innlegget. Foto: Fototeket.no

FLOTT UTSIKT: Gad vite hvor mange av synserne som har uttalt seg har beveget seg så mye ut i terrenget at de har sett den flotte oversikten fra avsatsen nedenfor E16? spør Terje Alfnes i dette innlegget. Foto: Fototeket.no

Artikkelen er over 2 år gammel

– Det jeg savner i alle framførte argumenter, er en nærmere analyse av funksjonen til et slikt minnesmerke, skriver Terje Alfnes i dette leserinnlegget.

DEL

Leserinnlegg 

Den 9. februar inviterte AUF og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, godt støttet av Jan Tore Sanner, til pressekonferanse på fergekaia til Utøya. I utgangspunktet et meget prisverdig tiltak. Men akk så arrogant nok en gang på forhånd ikke å informere heltene som reddet så mange liv. Og enda verre, hvorfor anno 2017, mer enn fem år etter massakren, å lansere et nytt alternativ uten å ha tenkt gjennom formålet med minnesmerket. Jeg savner helt en analyse av hva dette minnesmerke først og fremst bør dekke.

Arroganse

Det var meget arrogant i sin tid å bestemme både plassering og utforming av minnesmerket på Sørbråten over hodet på naboene. TV2-opptaket fra lanseringen 9.2.17, avslørte også at professoren fra Trondheim som var hentet for å uttale seg, var vel mye preget av hvem som hadde engasjert han for å si noe.

LES OGSÅ: – Dette er bare å flytte problemet

Det jeg savner i alle framførte argumenter, er en nærmere analyse av funksjonen til et slikt minnesmerke. Det er viktig for de nærmeste pårørende å få sine steder å minnes sine kjære. Men det har de vel allerede fått gjennom de valgte løsningene både på Utøya og i Oslo. Det som nå diskuteres, er et minnested for de mange utenforstående som i mange tiår og lenger skal ta lærdom av historien for å forhindre at noe lignende skal gjenta seg.

For et slikt minnesmerke blir tilgjengeligheten for de mer og mindre interesserte forutsetning nr. 1. Som nr. 2 kommer en plassering så de besøkende får best mulig oversikt over hvor og hva som skjedde. En følge av dette er at selve utformingen av minnesmerket, først kan komme som forutsetning nr. 3. Men ved utformingen kan og bør en også ta hensyn til forutsetning nr. 1, noe som oftest betyr at minnesmerket må være lett synlig og skape nysgjerrighet fra en rimelig mye benyttet trafikkåre, i de fleste tilfelle en trafikkert bilvei.

LES OGSÅ: Thomas Klevjer kom med nytt minnestedforslag: – Har fått mange positive meldinger

Verdalsraset

En liten sammenligning: Under Verdalsraset i 1893 omkom hele 116 mennesker, og redslene for mennesker og dyr var minst like store som for dem som fikk massakren i 2012 nært inn på seg. Når en kjører Fv72 fra Verdal mot Sverige og kommer opp i høyden på motsatt side med utsikt mot Stiklestad, står det tett inn til veien et virkelig flott og fristende minnesmerke som pirrer nysgjerrigheten. Personlig mener jeg dette langt overstiger de alternativene som er lansert nær Utøya.

Med gode supplerende bildetavler og egne tavler med alle navnene til de omkomne, får en her en god påminnelse av hva naturkreftene kan forårsake. Raskantene etter all leira som raste ut er lett synlig, og den flate leirbunnen er igjen dyrket opp og bebygd med flotte gårder. Dette minnesmerke er derfor mye mer enn bare en historisk påminnelse. Det gir også en viktig påminnelse til oss i dag med de klimaendringene med mer ekstremvær vi nå opplever hvert år. Vi må få opp farten med våre geologiske undersøkelser så vi i tide kan forebygge nye rasulykker, og ved ny utbygging må vi lære på nytt å ta hensyn til naturens tålegrenser.

Overveldet

Jeg og min familie ble ikke personlig berørt av tragedien i 2011. Men som samfunnsinteresserte pensjonister ble min kone og jeg overveldet da vi besøkte det spontane blomsterhavet som ble etablert utenfor domkirken i Oslo. Og på vår vei mellom Ås og hytta på Ringkollen, stoppet vi også ved stedene både ved gamleveien nede langs Tyrifjorden og ved den store hvileplassen oppe på E16 hvor det spontant var lagt ned blomster og supplert med tente lys.

Og nye stopp fortsatte vi med da forslaget om et minnesmerke ved Sørbråten ble lansert. Først for å finne ut hvor denne odden ligger, deretter ut i terrenget både her og der før vi fra en avsats nedenfor dagens store hvileplass ved E16 oppdaget den fantastiske utsikten ned til Utøya, formet som et hjerte og omgitt av vann.

Oppsummert

Av forannevnte framgår at savnet av en mer grunnleggende analyse av funksjonen til det planlagte nye minnesmerke ved Tyrifjorden er stort. I tillegg kommer at Utøyakaia langt fra tilfredsstiller min nevnte forutsetning nr. 1. Og gadd vite hvor mange av synserne som har uttalt seg har beveget seg så mye ut i terrenget at de har sett den flotte oversikten fra avsatsen nedenfor E16?

Og ettersom veivesenet planlegger å flytte den nåværende raste- og hvileplassen, vil det i området lett kunne lages et stille og verdig minnested. Oppe på nåværende plass er det rikelig med parkeringsareal og plass til servicebygg for turisme, og det trengs lite rydding av vegetasjon for å få god utsikt til både vann, dyrka mark, skog og fjell.

Håper de som sitter med makten denne gangen vil ta hensyn til ALLE sterkt berørte!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags