I forbindelse med valgår blir det normalt holdt debatter og valgtorg ved videregående skoler i Norge. Der det blir gjennomført et skolevalg og debatt hvor vi har hatt muligheten til å delta tidligere. I et brev fra fylkeskommunen i forbindelse med skolevalget ved videregående skoler fikk jeg som en representant for Liberalistene møte byråkratiet som jobber imot demokrati og ytringsfrihet.

I brevet står det svart på hvitt:

«Det betyr i praksis at det er de 9 største partiene ved forrige stortingsvalg som får delta på skoledebattene på Vikens videregående skoler. Andre partier som stiller liste til høstens fylkestingsvalg får imidlertid delta på valgtorgene på skolene, med unntak av «partier som fremmer hatefulle ytringer, konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods».

Anbefalinger

Vedtaket baserer seg på «anbefalinger» fra Utdanningsdirektoratet (Udir), samt punkter som Viken fylkeskommune har vedtatt som tillegg. Summene av disse anbefalingene og vedtak hindrer partier for å stille til en fri skolevalgdebatt.

Det vil si at Stortingspartiene sikrer seg mot konkurranse fra de som stiller til kommune- og fylkestingsvalg. Samtidig legges det til stadig flere punkter som brukes for å kneble fri debatt og frie meninger. Særlig når man legger til punkter i vedtaket som faktisk kan debatteres og som kan tolkes i ulik grad.

Det gjøres en sortering av hvilke partier som kan delta på debatt og hvem som må vente på gangen.

For Utdanningsdirektoret og Viken fylkeskommune er det derfor greit med partier som baserer seg på ideologier som kommunisme/sosialisme samt at sosialdemokrater kan delta, men ikke et parti som Liberalistene som baserer seg på liberalisme.

Bør ikke begrenses

Både tverrpolitiske lister og partier får valgresultat uavhengig av resultatet i sine respektive valg og bør ikke være avhengig av annet resultat for å kunne ytre sin politikk. Å lage begrensninger for noe som er relevant i et kommunestyrevalg bør derfor ikke begrenses av et fylkestingsvalg eller stortingsvalg.

Det er en demokratisk utfordring og et problem for ytringsfriheten at Stortingspartiene legger opp til sensur på denne måten. Norske skattebetalte offentlig tjenester legger opp til å bryte med noen tydelige prinsipper. Man blir i praksis tvunget til å være med finansiere et system man ikke får delta i og mister muligheten til å forbedre det, slik grunnloven legger opp til.

Slik det er nå gjemmer tjenestepersoner seg bak en kafkaprosess og de bruker byråkratiet som dørvakter. Etter de har klatret opp, løfter de stigen opp etter seg, noe som minner om en direkte udemokratisk oppførsel.

Forhåndssensur

Heidi Westbye Nyhus (Arbeiderpartiet) mener dette systemet er bra for demokratiet, der bare stortingspartiene får lov til å ta ordet i en debatt hvor politikerne befinner seg i et ekkokammer. Forstår ikke Heidi at hun legger opp til forhåndssensur, noe grunnloven har klart definert ikke skal skje? I kjent stil bruker de etablerte partiene sin innflytelse ved å legge føringer som forhindrer andre i å delta. Føringer som til syvende og sist er håndhevet med voldsmakt.

Kjenner sensur-folkene som sitter jobber på Udir og Fylkeskommunene til Norges Grunnlov?

Utdrag fra paragraf 100 fra grunnloven:

«Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Taktløst

Grunnloven skal være definerende når man fatter vedtak, lovverk og eventuelle anbefalinger. En valgkamp skal og bør være fri, ord som demokrati blir meningsløse når man holder på med forhåndssensur. Det er en stor skam at partier som er etablerte skal bruke sin kjøttvekt til å holde nede utfordrere. Det er også taktløst at de samme partiene i andre sammenhenger snakker varmt om at de er for ytringsfrihet og demokrati.

Siden Liberalistene stiller seg i opposisjon til en konsensus om økt byråkrati og detaljregulering samt økt overvåking og sensur, trengs vår stemme i politikken mer enn før. Det er andre partier der ute som har viktige saker de ønsker å løfte fram også, og det blir feil at deres stemme blir kneblet før de har kommet på banen. Jeg håper å oppnå en diskusjon rundt vedtaket til fylkestinget og anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet, slik at demokratiske prosesser og ytringsfrihet kan løftes opp i forkant av høstens valg.