Gå til sidens hovedinnhold

Måtte de beste argumenter vinne | Ole Jakob Løland

– Vi trenger en bedre samtale, en mer åpen argumentasjon og en debattkultur fri for mistenkeliggjøring.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det foreslåtte høyhuset ved fossen har i det siste skapt et voldsomt engasjement.

LES OGSÅ: Her leverer de høyhus-protestene: – Vi forventer å bli hørt

Debattene i sosiale medier og i lokalavisen tyder på at lokalsamfunnet vårt er delt – mellom dem som er ivrige tilhengere og dem som er standhaftige motstandere. Det store flertallet ytrer seg ikke. Men de er representert. Vi har tross alt et representativt lokalstyre.

«Kan ikke hele Tronrud bare pakke byggesakene sine og flytte...?» lød det i et kommentarfelt på Facebook-gruppa «Motstand mot høyhus rundt fossen».

Følelsesutbrudd

Det er sterke meninger i saken. Men selv om man er motstander av noe kan man skrive med raushet overfor meningsmotstanderen. Å be noen flytte er ikke et argument – det er et verbalt følelsesutbrudd.

Engasjement er bra, men det stiller også krav til oss som deltar i diskusjonen. Når temperaturen i debatten øker er det desto viktigere å opptre saklig. For det finnes dessverre uendelig med muligheter for å forsure debatten.

En typisk måte å gjøre dette på er å mistenkeliggjøre andres motiver, slik Anne-Berit Haugen Rijken gjorde med tittelen «Hvor stort «hjerte for byen» har egentlig Tronrud-konsernet?».

Les også

Hvor stort «hjerte for byen» har egentlig Tronrud-konsernet? | Anne-Berit Haugen Rijken

I innlegget fastslo hun at her er det «penga som rår» - uten ett eneste argument om hvor mye penger konsernet ville komme til å tjene ut fra den ene eller andre byggeløsningen.

Politikerne setter rammene

Spekulasjonene i motivene til aktørene i Tronrud-konsernet fremkalte forståelig nok reaksjoner, for en slik mistenkeliggjøring dreier også fokuset vekk fra det som bør være et bærende prinsipp for en debatt om byutvikling: Politikerne setter rammene og private aktører tjener penger.

Det er en grunnleggende arbeidsdeling i norsk samfunnsstyring. Hvis politikerne synes kapitaleiere har for lite risiko når de investerer og tjener for mye kan de skattlegge dem hardere. Men skattepolitikk er noe helt annet enn arealplanlegging. Hold tunga rett i munnen.

En annen måte å forsure og egentlig avlede debatten fra det som dette handler om, er å påberope seg å kjenne folkeviljen. Ikke bare mangler lokalpolitikerne Anne Mari Ottesen, Per Christian Aurdal og Hans-Petter Aasen dokumentasjon på sin påstand i lokalavisen om at det å bygge et høyhus med 12 etasjer ved Fossen er «noe som er i utakt med flertallet av innbyggere kommunen.»

Klassisk, men villedende

Med denne forestillingen påberoper også disse tre politikerne fra Senterpartiet seg å vite hva majoriteten av befolkningen egentlig vil.

Det er et klassisk triks som alle populister bruker. Men det er også villedende, med mindre man har data som kan dokumentere det.

Les også

Hva er det som haster så mye?

Og det hadde de ikke i dette tilfellet. Da fungerer det som desinformasjon i et lokalsamfunn som styres av et representativt demokrati.

Partiene sa fra før valget

Velgerne hadde anledning til å orientere seg om de ulike partienes synspunkter om høyhus og byplanlegging ved forrige valg.

Og partiene som signaliserte at de var mest restriktive mot høyhus fikk ikke flertall. Man kan selvsagt beklage at sitt eget parti ikke fikk flertall, men man må forholde seg til realitetene.

Hvis man verken kan vise til en folkeavstemning, eller i det minste en omfattende meningsmåling, skal man holde seg for god til å hevde at de fleste hønefossinger eller ringerikinger er for eller imot noe – også i saken om et høyt bygg ved Fossen. I stedet bør man gå inn i saksfeltet, slipe argumentene og forsøke å overbevise.

Lokalpolitiker Benedicte Heieren Hundhammer stilte et betimelig spørsmål da hun skrev: «Har harde fronter og bastante meninger gjort at vi er ferd med å miste de gode samtalene og diskusjonene om hva slags by Hønefoss skal være om 10, 20 eller 30 år?»

Les også

Jeg etterlyser engasjert ungdom | Benedicte Heieren Hundhammer (H)

Vi trenger en bedre samtale

Den tidvis skarpe tonen i debatten indikerer at den politiske prosessen vi som lokalsamfunn nå er inne i er krevende.

Vi trenger en bedre samtale, en mer åpen argumentasjon og en debattkultur fri for mistenkeliggjøring.

Enten du er for eller mot høyhus i Hønefoss, så kom med noen gode argumenter. Måtte de beste vinne.

Kommentarer til denne saken