Gå til sidens hovedinnhold

Marit (30) mener hun ikke får hjelpen hun har krav på: – Jeg føler meg glemt

I februar fikk Marit Helene Johannessen (30) den tunge beskjeden om at hun må flytte fra sin kommunale leilighet i Færdenmarka. Flere måneder etterpå vet hun fortsatt ikke hvor hun skal bo. – Usikkerheten gjør meg fortvilt og trigger epilepsianfall.

For abonnenter

Marit bor i en kommunal bolig i et kommunalt bofellesskap i Færdenmarka i Haugsbygd. Hun har det hun kaller vanskeligstilt epilepsi. Det vil si at hun får ofte og uforutsigbare anfall.

– Det som hjelper for meg er å ha trygghet og ro rundt meg. Det har vært en veldig vanskelig tid for meg, og jeg vet fortsatt ikke hvor jeg skal bo. En slik situasjon gjør at jeg får flere anfall og føler meg sykere. Det gjør også at jeg blir deprimert, sier Marit.

Anfallene kan være både lette og kraftige. Noen ganger får hun kramper, andre ganger «blakker» hun helt ut. Av og til kan anfallene komme flere ganger om dagen, mens det i bedre perioder kan gå lang tid mellom hver gang.

– Ikke fått svar

Nå føler hun at hun har levd midt mellom pappesker siden 1. februar.

– Jeg har flere ganger spurt om hvor jeg skal flytte hen, men får ikke noe ordentlig svar. Etter hvert fikk jeg beskjed om å slutte å mase, men det jo meg dette dreier seg om, det er jeg som skal flytte. Det skaper mye usikkerhet for meg. Nå krever jeg handling og at det blir en orden på dette, sier hun.

Samboer Lars Wilhelmsen Antonsen (34) er til støtte og hjelp. Han hjelper henne når hun får anfall, og bidrar så godt som mulig til å lage de trygge rammene hun trenger. Men det har vært slitsomt for ham også, å gå i det uvisse. Han mener kommunen burde håndtert boligsituasjonen på en langt bedre måte.

LES OGSÅ: 24 ansatte fryktet å miste jobben: Nå kan Trude gi dem en god nyhet

Krever handling

Mange av beboerne i det kommunale bofellesskapet i Færdenmarka har flyttet ut i vår. Beboere med en psykisk utviklingshemming er flyttet til Hov øst. Det er ikke aktuelt for Marit å flytte dit siden hun ikke har noen psykisk utviklingshemming.

Hun bor sammen med samboer Lars Wilhelmsen Antonsen i en leilighet for seg selv. Det er i tillegg tre andre beboere som bor igjen i området. På sikt skal alle flytte. Det er planlagt at boligene skal pusses opp.

Marit fant ut at boligtjenesten i Ringerike kommune først den 19. mai fikk vite at hun skal ut av boligen sin.

– Jeg har fått en beklagelse på det, men jeg synes ikke det er godt nok. Nå krever jeg handling, sier hun.

Nå håper hun det kan være mulig å flytte inn i en leilighet i nabolaget, men det har hun ikke fått svar på ennå.

LES OGSÅ:

Les også

Kristin og Knut er bekymret fordi 24 ansatte skal bort: – Hvordan skal de klare å gi vår sønn og datter et verdig tilbud?

Ikke lenger ansatte til stede

Nå er det ikke lenger bemanning i Færdenmarka. I stedet får Marit tilsyn og hjelp fra et ambulerende (reisende) team når hun skal ta medisiner.

– De bruker 15 minutter på å komme hit, og tidligere var det også en nattevakt her i Færdenmarka. Det er litt bekymringsfullt at jeg risikerer å vente en stund dersom jeg raskt trenger hjelp, sier hun.

Derimot er hun full av lovord om de ansatte i teamet som hun føler er dyktige i jobben, og ikke minst gode medmennesker.

LES OGSÅ: 24 kan miste jobben i helse og omsorg: – Vi skal drive mer effektivt, da er det ikke behov for like mange

Negative opplevelser

Slik følte hun ikke at det alltid var med ansatte som jobbet med henne før.

– Vi opplevde flere ganger at ansatte ikke ga meg medisiner mot epilepsien til de tidspunkt jeg skulle ha det. Noen ganger hadde de glemt at de hadde det i lomma og tatt det med hjem eller ut på turer, sier hun.

Samboer Lars hadde også en skremmende opplevelse under et av Marits anfall. Hun har akuttmedisin som kan gis for å dempe anfallene, men dette er sterke saker, og kan ikke gis i flere doser.

LES OGSÅ:

Les også

Helge (79) tryglet om hjelp i flere timer: – Jeg fikk tredd en bleie mellom beina og måtte legge meg våt av urin

Dobbel dose medisin

– Jeg hadde gitt henne en dose med medisinen. Da kom en ansatt inn og ga enda en dose. Det skal man ikke gjøre. Hun brydde seg ikke om at jeg hadde sagt at hun allerede hadde fått en dose. Resultatet ble at Marit måtte på sykehus, heldigvis gikk det bra, sier han.


De føler at de ofte ble møtt med negative holdninger blant de ansatte, og at det ble vanskelig å ha et godt forhold til dem. Samboerparet fikk blant annet kommentarer på at de ansatte syntes de hadde det rotete.

– Vi fikk også en lekkasje i taket på et tidspunkt. Vi så jo at det lakk vann inn i huset, men vi fikk beskjed av ansatte om at det var noen vi innbilte oss. Til slutt så jo de også at det var en lekkasje, sier han.

LES OGSÅ: Nok en klage på Austjord: Lege bekymret for pasientens tilstand

– Lempet ansvaret over på meg

Lars føler at oppfølgingen av Marit kunne vært langt bedre. Han har måttet lære seg mye om hennes sykdom.

– Jeg synes at Ringerike kommune har lempet mye av ansvaret over på meg, og at jeg har måttet bidra med mye. Jeg vil gjerne være en støttespiller, men jeg er først og fremst en kjæreste, en samboer. Jeg er ikke helsepersonell, understreker han.

– Jeg mener kommunen burde tatt et større ansvar, sier han.

Kommunalsjef helse og omsorg, Christine Myhre Bråthen, ber om forståelse for at hun ikke kan kommentere enkeltsaker i mediene. Hun uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

– Vi har gjennomført en del flyttinger i forbindelse med at vi har flyttet inn i nye helsebygg. På generelt grunnlag kan jeg forstå at enkelte kan føle uro dersom det er uklarheter rundt botilbud. Vi tilstreber å ha god dialog med den enkelte, slik at de som trenger bolig tildeles en bolig som har geografisk rett plassering og rett størrelse, skriver hun i en e-post.

Myhre Bråthen forklarer at det ikke er sikkert at den rette boligen er ledig, og at det derfor må påregnes noe ventetid. Hun understreker videre at ingen blir bedt om å flytte før den rette boligen er tilgjengelig. De som mottar tjenester, får dette der de til enhver tid bor.

– Vi tar alle tilbakemeldinger og klager på alvor. Når vi blir gjort oppmerksom på at noen mener de ikke har fått god nok oppfølging, tar vi tak i dette gjennom direkte dialog for forbedringer. Det kan også skje avvik i vår interne samhandling, og dette gjennomgår vi i hvert enkelt tilfelle, opplyser Myhre Bråthen.

Hun legger til at Ringerike kommune ønsker at de som får tilbud fra kommunen skal oppleve å bli møtt med respekt og i samsvar med serviceerklæringen.

– Vi ønsker at våre innbyggere skal være trygge på at hjelpen de får er av god kvalitet, bygger på reell medvirkning, og som tar utgangspunkt i den enkeltes behov og ressurser

Kommentarer til denne saken