Millioner av mennesker opplever daglig å bli trakassert for sin tro, sine meninger, sin politiske overbevisning eller rett og slett fordi huden har en bestemt farge. Ikke i vårt land, sier du kanskje. Jo faktisk i vårt land også, men i en mildere grad en mange steder rundt i verden.

Når verden iblant rykker så nær oss som scenene fra Kabul, forstår vi at vilkår for menneskerett, meningsfrihet og bevegelsesfrihet mange steder er ganske annerledes enn vi er vant til. Jeg følger litt med i kristnes vilkår i en del stater i India hvor landsbyene utøver selvjustis overfor kristne uten at myndighetene griper inn. I Nord Korea forfølger myndighetene de kristne og i deler av Kina undertrykkes hele folkegrupper på grunn av tro og kultur.

Da Jesus holdt sin berømte tale på fjellet, begynner han med åtte setninger som alle starter med «Salig er…..» Salig hadde nok en annen klang da enn i dagligtalen vår. Det betydde å være glad og tilfreds til tross for omstendighetene. I vårt overflodssamfunn skal helst alle parametere være i pluss før vi er tilfreds. Rundt i verden er det mange mennesker som uttrykker glede selv under store påkjenninger. Vitnesbyrd kommer fra folk som er direkte forfulgt for sin kristne tro. De opplever kraft midt i vanskeligheter, glede som ikke har en naturlig forklaring.

Kan det være at vi går glipp av noe midt i vår velstand? Er det en hemmelighet som krever motgang for å bli oppdaget? Jeg tror ikke vi skal oppsøke vanskeligheter, men kanskje litt mer mot til å bekjenne Jesu navn, praktisere omtanke og omsorg der andre bare har kritikk og harde ord! Praktisere kjærlighet og tilgivelse der vi møter hatefulle ytringer? Praktisere litt mer Jesus-likhet i hverdagen?

Ligger det muligens en realitet bak det Jesus talte på fjellet: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen.» Matteus evangeliet kapitel 5, 10–12

GOD HELG!