Spillet om minnesmerket

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Frontene har blitt flere og skarpere i saken om det nasjonale minnesmerket for Utøya-ofrene.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Siste offensiv kom fra Hole Høyre, som taler sin egen kommunalminister midt imot ved å returnere Sørbråten-planen til staten. Oppfordringen er klar: Flytt minnesmerket til E16.

Så står de der, de to alternativene: I en skråning nedenfor en rasteplass på E16, og som et gedigent sår i en odde i Tyrifjorden. De to alternativene er på mange måter ytterpunkter: Aldri glemme, og det å få minnene på avstand.

Det er et nasjonalt minnesmerket som planlegges, og det skal svare på nasjonale hensyn, ikke lokale. Det bærer hele prosessen preg av. Derfor bør det ikke overraske noen at Høyres kommunalminister ikke vil ta omkamp på beslutningene, selv om det var den rødgrønne regjeringen som vedtok det. Kanskje er det også greit, også for ham, å ha en retning å peke i når kritikken kommer.

Hvilken betydning det har for saken at holepolitikerne, med Høyre i spissen, sender saken tilbake til staten, kan nok diskuteres.

Lokalt sanker de politiske poeng for sin evne til å lytte. Prisen de har betalt er å overlate styringen til staten, men der var den kanskje i realiteten allerede? Det lille esset i ermet som kom til syne da kommunen ytret sitt motkrav, dersom staten står på sitt: Da vil kommunen ha gangvei mellom Veikroa og Nes.

Utstranda-beboerne er glade for endelig å bli hørt lokalt. Det er nok likevel en lang vei fram for å få gjennomslag sentralt. Det er lov å ha håp om at nye momenter kommer fram under videre saksbehandling, men alt tyder på at staten vil stå på sitt. Kommunalministeren mener statlig planlegging ikke engang vil påvirke tidsplanen, og sikter mot åpning i 2016. Det er verdt å nevne at støttegruppa for ofre og etterlatte står fast på sin støtte til planene, både hva gjelder plassering og utfordring.

Det er ikke uvanlig at det er forskjell på nasjonale og lokale behov. Vi har sett det i samferdselssaker, og vi ser det nå i denne saken. Det kan se ut for at nasjonale hensyn vil trumfe de lokale. Forskjellene på samferdsel og Utøya-tragedien er likevel enorme. Sårene som er skapt er mange.

Ingen ønsker å legge sten til byrde, men det kan bli resultatet uansett hvordan minnesmerket utformes og plasseres. Nå har staten fått ansvaret. Å stanse planene later til å være vanskelig, men vi kan påvirke. Vi kan spille spillet som gjør at resultatet blir så godt som mulig lokalt, innenfor de nasjonale behovenes rammer.

Det kan se ut for at nasjonale hensyn vil trumfe de lokale.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken