Så syke er vi bare ikke!

Robert Halvorsen kom seg tilbake i jobb, og er glad for det.

Robert Halvorsen kom seg tilbake i jobb, og er glad for det. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Vi har det godt her i Norge.

DEL
Lederiv>

Heder og honnør går til Robert Halvorsen. Han forteller sin egen historie om et tema vi er så redde for å snakke om i samfunnsdebatten. Han er ikke redd for å si at han trengte et spark bak. Nå er han takknemlig for at NAV ga ham det. Han ble dratt opp på sofaen, ut av trygd, og inn i jobb.

Vi har det godt her i Norge. Vi har det så godt at vi ikke tvinges til å diskutere den enorme elefanten i rommet. Hver femte nordmann går på trygd, og mer enn en tredjedel av statsbudsjettet går til å finansiere dette. En tredjedel!

Når det er sagt er det ikke slik at det norske trygdesystemet bare er feil. Halvparten av trygdeutgiftene er knyttet til dem som får alderspensjon. Den andre halvdelen av statens trygdekostnader er fordelt mellom sykepenger (37 milliarder), arbeidsavklaringspenger (37 milliarder) og uførepensjon (61 milliarder kroner).

312.700 nordmenn var i 2013 uføretrygdet. 171.000 var på arbeidavklaringstiltak, noe de kan være i inntil fire år etter at de har vært sykmeldt i over et år. Er vi nordmenn virkelig så mye sykere enn andre nasjoner? Selvsagt ikke. Problemet er at vi har vært mer opptatt av å lage gode ordninger enn å se om de fungerer etter hensikten. I et land der det å få trygdeordninger har blitt både et verb og en tittel, ja da er det på tide å våkne. OECD gir oss krass kritikk for ordningene, og snart tvinges vi til å gjøre noe. I 2011 var en tredjedel av oss over 65 år. I 2050 anslås den andelen å stige til de dobbelte, altså over 60 prosent. Hvordan skal vi da kunne finansiere både alderspensjon og rause trygdeordninger?

Historien til Robert Halvorsen viser med all tydelighet det vi jo egentlig vet. De aller fleste har størst glede av å være i arbeid. I stedet for å yte bjørnetjenester gjennom å strø vanedannende trygdepenger over syke, burde vi finne ordninger som gjør at de kan bruke sin arbeidsevne i meningsfylt arbeid. Det vil ha verdi for den som er syk, og det vil skape store verdier for samfunnet.

I arbeidet med trygdeområdet er misforstått snillisme nesten like ille som kynisme. Ni av ti som er uføretrygdet som følge av psykiske lidelser er gitt null restarbeidsevne. Hva er det vi gjør med folk? Forteller dem at de er unyttige? De er ikke det.

Vi kommer et stykke med frivillighet, men er vi ærlige vet vi at det også trengs tvang. Vi er bare ikke så syke som det trygdetallene forteller oss. Det er for lett å bli sykmeldt og trygdet, og prisen betaler både samfunnet og de som blir isolert av trygd. Livskvalitet ligger i arbeid og samhold, ikke i trygd.

Livskvalitet ligger i arbeid og samhold, ikke i trygd.

Livskvalitet ligger i arbeid og samhold, ikke i trygd.

Artikkeltags