Huskjøp er for de aller fleste av oss et stort og tungt løft. Vi bruker gjerne mye tid på å studere, planlegge og til slutt velge det prosjektet vi ønsker å lande drømmen i: Huset med stor H. Det samme gjorde samboerparet Renate Lindahl og Hugo Stenberg, da de slo til og kjøpte hus på Nakkerud i fjor vår.

Men det som så fint og velstelt ut, skulle etter hvert vise seg å være noe ganske annet. Bare én måned etter innflytting begynte problemene å melde seg. En kartlegging i etterkant avdekket flere alvorlige feil og mangler, muggsopp, råteskader og skjeve gulv.

Tusenkronersspørsmålet blir hvorfor ikke noe av dette er kommet for dagen tidligere. Kjøperne har selvfølgelig besiktiget huset på forhånd, og hatt muligheten til å studere og vurdere. Og de burde ha sjekket nøyere.

Likevel - ansvaret ligger et annet sted. Hva med mekler og selger? Salgsprospekter bør være til å stole på. Dersom det bare er beskrivelser av det man kan se med det blotte øyet, er prospekter null verdt.

Etter at avisen tok tak i saken, har selgers forsikringsselskap engasjert seg på nytt, og det går mot ny befaring. En utbetaling på 197.000 kroner for nytt elanlegg er ikke nok til å dekke nødvendige utbedringer.

Saker som dette, må noen lære av. Først og fremst må kjøpere tydeligvis gå enda grundigere til verks, før det tas en avgjørelse. Og selgere må være åpne på det de vet eller burde ha visst. Men like viktig, som et overordnet prinsipp, er det at meklere sikrer at alle nødvendige opplysninger kommer fram.

For samboerparet på Nakkerud gjelder følgende spørsmål: Hvem tar ansvaret og sørger for at de våkner fra marerittet? De ulykkelig huseierne bør ikke sitte igjen med svarteper og muggsopp i veggene.