Ysteri Pultostkoppen i grisehuset

Barbro Lennstrøm lever i tråd med egen livsfilosofi: Aktivitet er viktig for den mentale helsen.

Barbro Lennstrøm lever i tråd med egen livsfilosofi: Aktivitet er viktig for den mentale helsen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

For ett år siden kom «svorske» Barbro Lennstrøm og ektemannen til Ringerike. Nå har pensjonisten etablert firma.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Det er ikke helt tilfeldig at paret har bosatt seg i Åsbygda. Mannen, Arild Gulbrandsen, er oppvokst på Ringerike og paret har hatt hytte på Øyangen i flere år.

- Bestemoren til mannen min, Anne Engen, bodde med hele barneflokken på Øyangen på sommerstid. Der leide hun ku og drev med selvhushold. Av melken har jeg hørt at hun laget smør og pultost, forteller Barbro som kaller seg svorsk etter å ha bodd halve livet i Norge. De fleste år i Bergen.

På stuebordet har en velbrukt, gammel pultostkopp med lokk fast plass.

- Den er fra hytta på Øyangen og utgangspunktet for navn på firmaet.

Fersk yster

Barbro er oppvokst i Stockholm og har jobbet innen psykiatri i alle år. At det skulle bli ysterivirksomhet i en alder av 68 år lå ikke i kortene.

- Jeg er ny. Før 2008 visste jeg ikke mer om ysting enn folk flest. Om jeg skulle gjøre noe annet enn helsearbeid, så var det møbeltapetserer jeg så for meg tidligere.

Barbro dro på ystekurs på Sogn Jord og Hagebruksskule i Aurland.

- Jeg hadde vært på åpen dag på den økologiske skolen. Miljøet der appellerte til meg og jeg ville ta kurs der.

Det ble flere kurs og i disse tider forvandles grisehuset i Åsbygda til et miniysteri etter alle Mattilsynets regler.

Pultost og rømme

Vi ser for oss klumpete ost med sterk odør som smøres utover brødskiven.

- Pultost er bedre i lompe enn i brød. Vi bruker også pultost til middagsmat sammen med varme poteter og smør. Jeg har hørt at noen bruker stekt flesk til.

- Pultost er mer vanlig i Hedmark og Oppland enn her i distriktet. Før var smør mer ettertraktet og bedre betalt. Det er spennende med tradisjoner og om noen kan fortelle meg mer om pultosttradisjoner i Ringeriksregionen er jeg veldig interessert i å høre, sier Barbro.

- Har du suksessoppskriften på plass?

- Nei. Når ysteriet er ferdig, forhåpentligvis før jul, blir det en prosess med å finne smaken.

- Så du har ikke funnet bestemors hemmelige pultostoppskrift på hytta?

- Jeg tror ikke det finnes oppskrifter på pultost fra den tiden – det var noe man bare gjorde.

God råvare fra kuer som har fått godt fôr er viktig.

- Jeg har kontakt med en bonde i nærområdet som driver økologisk og er en av få melkeprodusenter i distriktet.

Også rømme skal det produseres hos Pultostkoppen.

- Den skummede melken blir til pultost, men jeg må jo ta hånd om fettet også. Ved å surne fløten blir det rømme. Det blir nok nærmest en seterrømme, mener Barbro.

Mental helse

Barbro og mannen trives godt med å være på Ringerike på heltid.

- Jeg har alltid likt meg på landet. Det er bra klima her og landskapet er mer svensk enn på Vestlandet.

Ideen om å starte egen bedrift fikk hun da hun besøkte venninne med gård på Gol. Geitemelk ble kjøpt inn og det ble laget brunost.

- Jeg bestemte meg for at om bestemor Engen kunne, så kunne vel jeg også. Jeg leste, prøvde og feilet.

68-åringen hadde samtale med Svein Eystein Lindberg i Ringerike Etablerersenter og gikk på etablererkurs. Begge deler var til hjelp.

Barbro kunne ikke se for seg en pensjonisttilværelse sittende i godstolen med bøker i fanget. Å dedikere seg fult og helt til hagen var heller ikke fristende.

- Aktivitet er viktig for den mentale helsen. Ysteriet er mer i tråd med min livsfilosofien, fastslår Barbro Lennstrøm.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags