Ja, vi digger speideren!

– Her er det kult å være, sier denne sammensveisede gjengen. Speideren beskriver de med få ord; vennskap, kompiser, turer. De påstår at de er like flinke til videospill som å klatre i trær, og alle ser de fram til speiderleir i Eidfjord til høsten, som uten tvil blir årets store begivenhet. Fra venstre: Tosif Abbas, Ingrid Foslien, Thea Andreassen, Mathias Halvorsen, Jacob Engesvik og Andreas Røste.

– Her er det kult å være, sier denne sammensveisede gjengen. Speideren beskriver de med få ord; vennskap, kompiser, turer. De påstår at de er like flinke til videospill som å klatre i trær, og alle ser de fram til speiderleir i Eidfjord til høsten, som uten tvil blir årets store begivenhet. Fra venstre: Tosif Abbas, Ingrid Foslien, Thea Andreassen, Mathias Halvorsen, Jacob Engesvik og Andreas Røste. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– På speideren er jeg sammen med gode venner. Her kan jeg være meg selv hundre prosent, sier Tosif Abbas (15).

DEL

Mens andre forbund og foreninger sliter med medlemstallene, går det så det suser i Speiderbevegelsen.

– Det er klart det svinger, men medlemstallet tok seg godt opp for et par-tre år siden, sier gruppeleder Christian Hagen. Han har selv vokst opp med speiderbevegelsen i ryggmargen og ville ikke vært foruten.

Her er det rom for alle aldre. De minste går i andreklasse og de eldste nærmer seg 20. I år har speiderbevegelsen i Hønefoss venteliste for den som ønsker å bli småspeider.

– Når de unge speiderne blir 16 blir de rovere, og der er de til de er omtrent 18-19 år. Deretter kan de bli ledere, sier Hagen.

LES OGSÅ: Alltid beredt i 100 år

Og de unge står faktisk i kø. Trym Andreassen er Rover i år, han gleder seg til å bli leder. Etter han følger flere tenåringer, de elsker å være på speideren, og føler at det er et fristed på tvers av alder, kjønn og interesser. Her tar de store hånd om de små, og de små er ikke redd for å spørre de store om hjelp.

– Speideren er en del av meg, rett og slett. det gir deg en god grunnpilar i livet. Du får et godt forhold til mennesker og til hvordan ting skal være i livet, sier Hagen.

Opp i trærne

– Mange barn er nesten ikke ute i naturen lenger i det hele tatt. Å dra ut på tur, padle i kano, sove i telt og fyre opp bål, alle tingene vi beskriver som klassiske speideraktiviteter er det mange som gjør for aller første gang når de kommer til oss. Fra fjerdeklasse er man med på speiderturer med overnatting, og dette gjør man alene. Man drar da i en patrulje og har med noen større, (såkalte peff-assistenter) som er ansvarlige, og de har hjemmeledere de kan kontakte dersom det skulle være behov for det. Men det pleier å gå helt supert, sier Hagen.

Speiderforbundet har i år sammen med Norges klatreforbund laget en kampanje som heter «opp i trærne». De vil ha alle barn i Norge ut og opp i trærne, og ønsker å rekruttere flere barn og unge til et aktivt friluftsliv. På mittre.no oppfordres alle til å finne sitt eget favorittre.

Speiderbarndom

– Vi prøver dessuten å være ute hele året, sier han. Hagen mener en barndom i speideren gir en svært allsidig kompetanse som man har stor nytte og glede av videre i livet. Det innebærer å tilegne seg praktiske kunnskaper, lage bål, spikke med kniv, bruke øks, lage mat. Det er trening i førstehjelp og ledertreningskurs. Og det handler i stor grad om å bli selvstendig og klare seg selv.

– Man bygger seg opp med masse kunnskap, det er absolutt ikke dumt å ha med på cv-en, sier Hagen og smiler.

Fint til jubileum

I år er det altså hundre år siden speideren ble stiftet i Hønefoss, og det skal feires.

SE GIGANTISK BILDESERIE:



Uken før er det dugnad og forventningsfull stemning på Slottet – speiderhuset som ligger ved elva i Sundgata 44.

Thea Andreassen (14) og Ingrid Foslien (14) skraper hver sin trebenk med voldsom energi, de må skrapes skikkelig før de skal males. Begge har vært speidere i seks år.

– Jeg liker dugnad fordi det blir så fint etterpå, og det må være fint til hundreårs jubileet, sier Thea fornøyd. Ingrid er enig.

– Det beste ved speideren er turene, sier de, og ler når de møter hverandres blikk.

– Det er viktig å oppleve naturen, lære om dyr og planter. Også spiser vi mye godteri, da lærer vi mye om smaksløkene til hverandre sier Thea, og dermed knekker de sammen i latter. Blikkene de veksler understreker følelsen av at det ligger en liten historie bak her, som artikkelforfatteren ikke får vite noe mer om.

Per Østen Magnussen har hatt begge ungene sine i speideren, og har selv vært deltakende i en årrekke.

– Speideren har et veldig bra miljø, ikke tvil om annet, sier han.

En gruppe tenåringer sier de gleder seg til årets store leir-begivenhet, nemlig speiderleir i Eidfjord til høsten. Der skal de unge få prøve seg på både rafting og gå på isbre.


– Vi gleder oss vanvittig, sier de, og stjernene i øynene understreker påstanden.

Speiderne

– Jeg begynte i fjor, da jeg begynte i tredjeklasse. Broren min Lars Helge, går også her, sier ni år gamle Tone Marie Teigen. Hun sier det kan være kaldt å være ute om vinteren, men at speideren fortsatt er like gøy. Tone Marie har ikke vært med på leir enda, men hun husker spesielt godt en tur de hadde på skøyteisen, og beskriver det som det morsomste hittil. – Også har jeg fått en bestevenn her, hun med gul trøye der borte, sier hun, og peker så hun nesten mister balansen.

– Jeg begynte i fjor, da jeg begynte i tredjeklasse. Broren min Lars Helge, går også her, sier ni år gamle Tone Marie Teigen. Hun sier det kan være kaldt å være ute om vinteren, men at speideren fortsatt er like gøy. Tone Marie har ikke vært med på leir enda, men hun husker spesielt godt en tur de hadde på skøyteisen, og beskriver det som det morsomste hittil. – Også har jeg fått en bestevenn her, hun med gul trøye der borte, sier hun, og peker så hun nesten mister balansen. Foto:


– Jeg begynte i fjor, da jeg begynte i tredjeklasse. Broren min Lars Helge, går også her, sier ni år gamle Tone Marie Teigen.

Hun sier det kan være kaldt å være ute om vinteren, men at speideren fortsatt er like gøy. Tone Marie har ikke vært med på leir enda, men hun husker spesielt godt en tur de hadde på skøyteisen, og beskriver det som det morsomste hittil.

– Også har jeg fått en bestevenn her, hun med gul trøye der borte, sier hun, og peker så hun nesten mister balansen.

Sebastian Halvorsen Paulsen er åtte år. – Jeg begynte i fjor og har gått her i ett år, sier han. Sebastians bror Mathias er også speidergutt, og han sier at det morsomste med speideren er at han får leke. – Jeg synes det er moro å svare på spørsmål og oppgaver. Han forteller at han har vært med og gått på ski i vinter, på Ringkollen. Sebastian liker nemlig å stå på ski. – Jeg liker å være ute å leke. Men jeg liker at Ann Katrin (Fowler Frog) leser høyt for oss også, sier han.

Sebastian Halvorsen Paulsen er åtte år. – Jeg begynte i fjor og har gått her i ett år, sier han. Sebastians bror Mathias er også speidergutt, og han sier at det morsomste med speideren er at han får leke. – Jeg synes det er moro å svare på spørsmål og oppgaver. Han forteller at han har vært med og gått på ski i vinter, på Ringkollen. Sebastian liker nemlig å stå på ski. – Jeg liker å være ute å leke. Men jeg liker at Ann Katrin (Fowler Frog) leser høyt for oss også, sier han. Foto:


Sebastian Halvorsen Paulsen er åtte år.

– Jeg begynte i fjor og har gått her i ett år, sier han. Sebastians bror Mathias er også speidergutt, og han sier at det morsomste med speideren er at han får leke.

– Jeg synes det er moro å svare på spørsmål og oppgaver. Han forteller at han har vært med og gått på ski i vinter, på Ringkollen. Sebastian liker nemlig å stå på ski.

– Jeg liker å være ute å leke. Men jeg liker at Ann Katrin (Fowler Frog) leser høyt for oss også, sier han.

Inger og Øyvind Andreassen har begge ungene i speideren. Pappa Øyvind har mange år i speideren selv. – Det fine med speideren er at du lærer å få ansvar og ta ansvar. Her får ungene ferdigheter som er kjekke å ha. Det er viktig å lære å ta vare på både seg selv og andre, kunne samarbeide med andre og føle tilhørighet. Det er viktig. Speiding er ikke en hobby, det er en livsstil, sier Øyvind bestemt.

Inger og Øyvind Andreassen har begge ungene i speideren. Pappa Øyvind har mange år i speideren selv. – Det fine med speideren er at du lærer å få ansvar og ta ansvar. Her får ungene ferdigheter som er kjekke å ha. Det er viktig å lære å ta vare på både seg selv og andre, kunne samarbeide med andre og føle tilhørighet. Det er viktig. Speiding er ikke en hobby, det er en livsstil, sier Øyvind bestemt. Foto:


Inger og Øyvind Andreassen har begge ungene i speideren. Pappa Øyvind har mange år i speideren selv.

– Det fine med speideren er at du lærer å få ansvar og ta ansvar. Her får ungene ferdigheter som er kjekke å ha. Det er viktig å lære å ta vare på både seg selv og andre, kunne samarbeide med andre og føle tilhørighet. Det er viktig. Speiding er ikke en hobby, det er en livsstil, sier Øyvind bestemt.

Tosif Abbas er med i Ørn. Han har vært speider i tre år. 
– Jeg begynte fordi jeg hørte det var spennende, at man ble kjent med nye folk, at man fikk være med på turer. Her kan jeg være meg sjæl, jeg ble tatt imot med åpne hender, sier han. Han påpeker at det er «folka her» som betyr mest, og beskriver stemningen som laid-back, langt vekk fra pc og sosiale medier. – Her lærer vi mye nytt hele tiden. Det er herlig å være mye ute. Jeg nyter å kunne legge meg ned på gresset, sier han. Venninnen Ingrid er med på bildet.

Tosif Abbas er med i Ørn. Han har vært speider i tre år. – Jeg begynte fordi jeg hørte det var spennende, at man ble kjent med nye folk, at man fikk være med på turer. Her kan jeg være meg sjæl, jeg ble tatt imot med åpne hender, sier han. Han påpeker at det er «folka her» som betyr mest, og beskriver stemningen som laid-back, langt vekk fra pc og sosiale medier. – Her lærer vi mye nytt hele tiden. Det er herlig å være mye ute. Jeg nyter å kunne legge meg ned på gresset, sier han. Venninnen Ingrid er med på bildet. Foto:


Tosif Abbas er med i Ørn. Han har vært speider i tre år.

– Jeg begynte fordi jeg hørte det var spennende, at man ble kjent med nye folk, at man fikk være med på turer. Her kan jeg være meg sjæl, jeg ble tatt imot med åpne hender, sier han.

Han påpeker at det er «folka her» som betyr mest, og beskriver stemningen som laid-back, langt vekk fra pc og sosiale medier.

– Her lærer vi mye nytt hele tiden. Det er herlig å være mye ute. Jeg nyter å kunne legge meg ned på gresset, sier han.

Venninnen Ingrid er med på bildet.

17 år gamle Trym Andreassen er Rover før han blir leder. Han har vært speider i åtte år, og trives kjempegodt. – Det er her jeg har møtt de fleste av vennene mine. Det er et samhold som alltid vil vare, vi vokser sammen, sier han reflektert. Trym sier han har fått god hjelp av speideren til å møte naturfaget på skolen. – Jeg syns det er kjempemorsomt å dra på leir og se bygg som reiser seg. For eksempel bygde vi et tårn av tau og tømmerstokker en gang, sier Trym entusiastisk.

17 år gamle Trym Andreassen er Rover før han blir leder. Han har vært speider i åtte år, og trives kjempegodt. – Det er her jeg har møtt de fleste av vennene mine. Det er et samhold som alltid vil vare, vi vokser sammen, sier han reflektert. Trym sier han har fått god hjelp av speideren til å møte naturfaget på skolen. – Jeg syns det er kjempemorsomt å dra på leir og se bygg som reiser seg. For eksempel bygde vi et tårn av tau og tømmerstokker en gang, sier Trym entusiastisk. Foto:


17 år gamle Trym Andreassen er rover før han blir leder. Han har vært speider i åtte år, og trives kjempegodt.

– Det er her jeg har møtt de fleste av vennene mine. Det er et samhold som alltid vil vare, vi vokser sammen, sier han reflektert.

Trym sier han har fått god hjelp av speideren til å møte naturfaget på skolen.

– Jeg syns det er kjempemorsomt å dra på leir og se bygg som reiser seg. For eksempel bygde vi et tårn av tau og tømmerstokker en gang, sier Trym entusiastisk.

Og etter all denne speider-entusiasmen må man jo avrunde med Bare Egils "Speider'n":

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags