Marte ga aldri opp håpet

Desember 2012: Marte Thoresen er snart ferdig med cellegiftbehandlingene.

Desember 2012: Marte Thoresen er snart ferdig med cellegiftbehandlingene. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

I februar 2012 fant Marte Thoresen en kul i brystet.

DEL

- Jeg har aldri tatt sorger på forskudd, men jeg visste at det var kreft. Alt inne i meg fortalte meg at jeg var syk, sier Marte.

Hun er vokst opp i Borgergrenda utenfor Hønefoss, men bor nå på Snarøya.

Diagnosen

12. april fikk hun bekreftelsen. Det var kreft. 16. mai ble hun operert og forespeilet cellekur og stråling.

- Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare. Jeg visste litt om hva jeg gikk til. Jeg visste at jeg kom til å miste håret.

Men jeg bestemte meg for å beholde håpet.

Å miste håret var ikke noe stort tap, selv om jeg elsket det lange håret mitt. Det er bedre å miste håret enn å miste håpet. Og jeg er ikke den som gir meg. Det ligger nok til genene, sier Marte.

Søkte svar

Da diagnosen ble stilt, tok Marte kontakt med den private kreftklinikken Aleris.

- Jeg ville vite mer. Og jeg fikk svar i en undersøkelse som sjelden foretas på vanlige sykehus, fordi det er dyrt og fordi man mangler utstyr. Prøveresultatene fulgte meg til konsultasjon på Ullevål foran operasjonen.

De førte etter all sannsynlighet til at jeg slapp å fjerne brystet.

- Alle som får påvist brystkreft bør ta en slik test, sier Marte.

Viktig investering

- Dessverre tror mange at det er dyrt og vanskelig. Men prisen er mellom 10- og 15.000 kroner. Og kan forhindre omfattende operasjoner og påfølgende brystkonstruksjon.

Hissig

Martes brystkreft var av det hissige slaget. Men hun var heldig som oppdaget den selv.

- Kreften ble konstatert på et tidlig stadium. Det reddet livet mitt. Kulen kunne fjernes sammen med noe omliggende vev. Håpet var at cellekurer og stråling kunne overvinne de hissige kreftcellene, sier Marte.

Det skulle gå 24 uker før behandlingene med cellegift var fullført. Deretter fulgte flere strålebehandlinger.

Sterk

- Kroppen min var mye sterkere enn jeg trodde. Jeg tålte behandlingen. I årene før var jeg mye syk. Men alternativ energibehandling hjalp meg på bena. Da jeg ble syk var jeg i mitt livs form og klar til å starte i jobb igjen. Så kom kreften. Det er klart det ble en nedtur, sier Marte.

- Samtidig tror jeg kroppen min var sterk nok til å klare utfordringene.

Viktig jobb

- Det er ikke alltid så lett å henge i håpet. Men jeg nektet å gi meg. Jeg stengte kreften ute, selv om jeg var midt oppe i det. Jobben min var å holde meg frisk. Å møte opp til behandling og gjøre det beste ut av det.

- Jeg var ikke redd. Jeg var målbevisst, sier Marte.

- Familien min var mye mer bekymret. Det var nok mye tøffere for dem enn det var for meg. Det er ofte slik, når man ikke selv kjenner det på kroppen. Men jeg var sta. Jeg bodde alene i leilighet i Oslo og insisterte på å klare meg selv, sier Marte.

Endelig i mål

5. desember 2012 kunne hun juble over at cellegiftbehandlingen var over. Alt så bra ut.

- Jeg var overlykkelig. Og helt utkjørt. Julaften i fjor forsvant i tåke.

Så ventet strålebehandlinger.

33 ganger. Fra mandag til fredag. Grytidlig om morgenen.

- Jeg kom igjennom, sier Marte.

Hun roser kreftavdelingen på Ullevål.

- Det er utrolig at de har klart å samle så mange bra mennesker under ett tak. Det er bare å bøye seg i støvet, sier hun.

Åpen om sykdommen

I hele sykdomsforløpet har Marte vært åpen om det som skjedde med henne.

- Jeg ville fortelle min egen historie. Jeg tror at en ærlig og åpen historie kan gi kreft et ansikt utad. En kreftdiagnose er ikke alltid fatal. Jeg har fått mange gode bekreftelser på at min åpenhet er satt pris på. Jeg har fått utrolig mye støtte i denne tunge tiden.

- Og jeg har lært mye av denne sykdommen. Erfaringer jeg egentlig ikke ville vært foruten, selv om det sikkert høres merkelig ut for mange.. Jeg har lært meg å ha mer tålmodighet. Jeg tror faktisk jeg har blitt en bedre person.

- Livet er ikke alltid å spøke med, men det er alltid håp, sier Marte.

Hun har lært at livet har sine nedturer. Og at livet også kan by på mirakuløse vendinger og uventede gaver.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags