Kjærlighet i koronaens tid | Torun Eskevik Ruud

Torun Eskevik Ruud

Torun Eskevik Ruud Foto:

Av

Hvordan kan vi vise hverandre kjærlighet i dager med distanse?

DEL

HELGETANKER
Våre håndtrykk og klemmer er uaktuelle i dager med trussel om koronasmitte. Vi må finne nye uttrykk, nye kjærlighetsspråk i solidaritet med våre sårbare, de som ikke vil tåle å bli syke. I «koronaens tid» trenger vi alle trøstens og kjærlighetens berøring.

Da Thorbjørn Egner i 1948 skrev sin kjente bønn «Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg», hadde det nettopp vært krig i Norge og i verden.

Han sier: «La ingen krig og sult og sott få gjøre oss fortred. La alle leve trygt og godt i frihet og i fred.»

Bønnen er høyst aktuell i dag. Ja, la oss be for hverandre, for landet vårt og for verden. Kong Harald sa i sin tale til folket nylig: «Mine tanker og bønner er hos dere alle nå.»

På kirken.no/be sin bønnevegg kan vi tenne lys, skrive egne bønner og lese andres: «Et lys er tent for alle ensomme og redde, for de som har tungt å bære. Et lys er tent for alle hjelpere der ute, og spesielt for helsepersonell. Gud jeg ber.»

Søndagens tekst handler om ungjenta Maria, som plutselig kom i en ekstremt sårbar og vanskelig situasjon. Hun var forlovet med Josef, og de skulle gifte seg.

En engel hadde gitt henne et umulig oppdrag: Å bære fram et barn; selveste Guds Sønn, Jesus. Etter tradisjonen ville hun trolig blitt steinet for å ha brutt jødisk lov om ekteskap. Likevel svarte hun: «La det skje med meg som du har sagt.»

Verden raste sammen for Josef da han fikk høre nyheten om Maria. I en drøm kom en Herrens engel til ham og sa: «Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.» Josef må ha handlet i stor kjærlighet og tro, på tross av folkets dom.

Guds kjærlighet gjør oss oppfinnsomme. «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.» Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet, verken krig, sult eller sott.

Artikkeltags