Ketil Bjørnstad spilte så krakken brakk

Ketil Bjørnstad holdt konsert i Hønefoss fredag.

Ketil Bjørnstad holdt konsert i Hønefoss fredag. Foto:

Av

Hønefoss er en by Ketil Bjørnstad har et veldig godt forhold til, det startet allerede i 1973. Fredag måtte han stå og spille da pianokrakken brøt sammen.

DEL

InnsendtDa sto han på den samme scenen som i 1973, den gang sammen med saksofonist og komponist Harald Gundhus og gitarist Tom Johannessen. To av byens personer som har hatt stor betydning for hans karriere. Gundhus for sin åpenhet og tro på nye unge musikere, og Johannessen med sitt lydstudio Pettersens Kolonial, hvor Bjørnstad spilte inn sin cd «Shimmering» live med publikum. De første stykkene han deretter spilte for oss var en stor takk til disse to.

Raus formidler

Bjørnstad er en kunstner som er veldig god til å formidle, han er raus, byr på seg selv – og lar oss som publikummer få bli med på tilbakeblikk til hans ungdomstid. Til en sjenert og keitete unggutt og hans tilnærming og flørt med hans første store kjærlighet. Som han bestilte blomster til hver dag i en måned, de ble sendt fra blomsterbutikken og hjem til den utkårede. Bare asalea, en potteplante, fra en som ikke hadde peiling på blomster! 

Gjenkjennende

Han kom etter hvert med betroelser som fikk hele salen til å le med han, og ikke av han. For det er noe gjenkjennende for oss alle i hans historier. De av oss som har begynt å lese bøkene hans – «Verden som var min» – fra seksti, sytti og åttetallet, ønsket oss enda flere fortellinger under konserten, men skjønner at det er vanskelig å innfri. Men vi kan sterkt anbefale bøkene til andre. De gir innblikk ikke bare i Ketil Bjørnstad sitt liv, men i norsk – og hele verdens kultur og historie i de årene bøkene omhandler. 

Og mellom anekdotene får vi hvile i hans ferdigheter på tangentene. Bjørnstads klare pianotoner, hans teft for den lett flytende melodien som føles så rett for de ulike fortellingene. Og som kanskje får oss til å oppdage noe nytt om oss selv.

Krakken brøt sammen

Midt i ett av stykkene inntok Ketil Bjørnstad en annen positur enn vanlig sittende ved flygelet, han sto og spilte – og vi trodde det måtte til for å mestre vanskelighetene i melodien. Men når han hadde spilt ferdig viste det seg at pianokrakken hadde brutt sammen. Noe som derimot holdt konserten gjennom var flygelet – og Ketil Bjørnstad berømmet pianostemmeren, Tore Leinebø, for hans eminente arbeid.   

Konserten avsluttet med at Ketil Bjørnstad fikk hilse på Harald Gundhus sin datter Marianne. Noe de begge satte stor pris på. Og de fikk seg en liten prat mens så godt som en fullsatt Bysalen Amfi hadde byttet ut fredagens Gullrekka med det Stein Stiksrud kalte for Diamantrekka – vandret ut i vinterkvelden med en god stemning av fine øyeblikk. Noe de gjerne ville hatt flere av, med multikunstneren Ketil Bjørnstad.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags