Fra Vågård til Eidsvoll - og hjem igjen

Etterkommere er samlet rundt Helge Ellingsen Vaagaard i Roar Olsens skikkelse, som i dansk-norsk språkdrakt framførte en munter hilsen til sine etterkommere.

Etterkommere er samlet rundt Helge Ellingsen Vaagaard i Roar Olsens skikkelse, som i dansk-norsk språkdrakt framførte en munter hilsen til sine etterkommere. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

På stabburstrappa, hvor han sto for 200 år siden, ble Eidsvollmannen minnet med stolthet og glede.

DEL

I Roar Olsens skikkelse sto han der, lys levende, og talte til sin slekt.

Men som den beskjedne Ringerikingen han var, har han fortsatt beholdt noen av sine hemmeligheter, selv om slektsforskere har dykket dypt i skattekammeret av norsk grunnlovshistorie.

Vi vet kanskje ikke så mye om gårdeieren og soldaten fra Vågård, men etter lørdagens flotte arrangement, vet vi i hvert fall litt mer. Det ble en aldri så liten tidsreise tilbake til 1814.

Verdig markering

Dagen startet på Klækken med en slektsoversikt, kunne Lisbeth Simonsen fortelle, før gjestene ankom Norderhov kirke, til en markering ved Helge Ellingsen Vaagaards minnebauta, som ble reist så sent som 17. mai 1908.

- Takk for din innsats i 1814, sa Simonsen, og la ned en minnekrans på vegne av etterkommere fra Norge, England og Danmark, som alle gikk med rake rygger og stolthet i blikket på kirkeplenen.

På dagens program sto også et foredrag av Anne Sofie Hval, som sammen med sin far, Thorleif Solberg, har dykket ned i både lokal og nasjonal historie.

Her kunne Hval levende fortelle om Ellingsen Vaagaard og mange av hans etterkommere, som har utmerket seg innen både malerkunst og musikk. Eller blitt helt vanlige folk, som har fått en overraskende telefon fra Solberg eller Hval:

- Det har blitt et veldig godt samhold blant etterkommerne, fortalte Solberg.

- Mange har blitt veldig glade når vi har ringt og fortalt at de er i slekt med en Eidsvollmann.

Solberg fortalte også at de snart er i mål med historien om Vågård. For ham har historiefortellingen blitt et livsverk.

Stil (og) dans

Ringerike Folkedansgruppe avsluttet arrangementet på Ringerikes Museum, med tidsriktig stildans.

- Vi kan ikke love at alle danserne er fra 1814, men dansene er alle fra tiden rundt 1814, sa instruktør Tore Martinsen, før de lettbente og velantrukne danserne underholdt med en «Kvadrilje» fra Ringerike, en «Åttetur» fra Asker, og franseser som «Pompadou» og «Mignon». Ja, det var så flott som det høres ut.

Champagneskål

De mest utholdende rundet av en flott dag med et besøk på gården Vågård, hvor altså stamfar Helge dukket opp, og fikk til slutt skåle i champagne på grunnmuren hvor huset tidligere lå.

Dette ble flyttet til Stabæk i 1916, noe Eidsvollmannen selv ikke helt forsto. Det var noe med tog, hadde han hørt. Så var vi med ett tilbake i vår tid, og tidsreisen var over. I Olsens skikkelse ba Eidsvollmannen sine etterkommere se framover, mot framtiden. Han må ha vært modig, denne Ellingsen Vaagard, for det var jo nettopp det han selv gjorde.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags