ForHEKSende

DRAMATIKK: Sluttscenen i den lokale oppsetningen av "Which Witch" er fantastisk.

DRAMATIKK: Sluttscenen i den lokale oppsetningen av "Which Witch" er fantastisk. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

For et fyrverkeri av en forestilling i stort format med "Which Witch" på Byscenen!

DEL

Den lokale versjonen av operamusikalen forhekser. Med mystisk, middelaldersk scenografi og kulisser (Inge Lauwers), med fantastiske kostymer (utleid fra originaloppsetningen), stram regi (Øyvind Angeltveit) riktig lyd- og lyssetting (Tormod Aune og Geir Rannekleiv) og et orkester som behersker musikalens intrikate utfordringer og stemninger.

Og midt i denne spektakulære rammen, står to solister (Jorunn Torsheim og Jørgen Bollingmo) som bærer hele musikalen med solide rolletolkninger og sterk innlevelse. Og som ikke minst har stemmemateriale og sangerfaring nok til å fylle oppgavene til fulle.

Utfordrende

Grethe Ghanizadeh har tatt på seg en formidabel oppgave i å sette opp en svært krevende musikal med en blanding av profesjonelle utøvere og lokale amatører. Hun har gitt de store sko å fylle. Sko som i noen tilfeller blir litt for store i størrelsen, når både myndige kardinaler og skremmende bødler skal spilles av unge kor-jenter.

De gjør, uten noen form for forkleinelse, mer enn sitt ytterste for å utføre de utfordrende oppgavene de er tildelt, men mangler tyngde og maskulinitet i stemmeføring og rolletolkning for å løfte musikalen helt til topps.

Krevende

"Which Witch" er krevende. I sangpartier som setter store krav til både teknikk og musikkforståelse og stemmeprakt. Det skal godt gjøres for en alt å synge en baryton og en sopran å fremstå som en tenor. Det krever sin kvinne å tolke den slu og beregnende Anna Regina, og det er utfordringer i kø både i solistsamsang og kammerspill for ikke alltid like erfarne aktører.

Når vi likevel lar oss forhekse, er det fordi de mange aktørene på scenen, både som solister og ensemble, gir av seg selv, er tro mot rolleskikkelsene sine og viser stor innlevelse. Enten de spiller blomsterpiker, alver, djevler, fengselsvakter, brødselgere eller satan selv.

Imponerende

Fordi helheten og timingen er imponerende. Historien fengslende og scenografisk satt i riktig sammenheng, formidlet av aktører i fantastiske kostymer på heksejakt i en formidabel oppsetning av en innholdsrik operamusikal.

Fra kardinalens og dominikanermunkenes dystre inntreden via lidenskapelig kjærlighet mellom vakre Maria og biskop Daniel til djevelske konspirasjoner, folkemassens overtro og fantastisk formidlede marerittaktige bloksbergdrømmer, føres vi gjennom en dyster middelalderhistorie som ender med heksebål og brann. Så realistisk og livfullt formidlet at vi rett og slett lar oss forhekse.

Og derfor fortjener Vox, Ringerike Barne - og ungdomskor, Crescendo, solister og musikere fulle hus på alle forestillinger.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags