Greske kirkegjengere i finstas rekker sine utente stearinlys mot den enslige flammen fra prestens lys. De deler den med hverandre. Lyset sprer seg inne i kirkerommet og ut til kirkebakken. Skjermes for vind og bæres hjem. Flammen bringes opp mot dørkarmen og tegner et sotet kors som skal bringe beboerne lykke og hell gjennom hele året. Helt til neste påske.

Xristos Anesti

Xristos Anesti. Jesus er oppstanden. Grekerne legger siste hånd på nattens påskemåltid, en innvollsuppe av lam, Margeritsa, som skal smøre slunkne fastemager og forberede dem på morgendagens helstekte påskelam. Det er påske i Hellas.

Barn smeller av kinaputter. Knuser røde egg. Og venter på rakettkrigen.

For i nabolaget, i Vrondados, har forberedelsene pågått i et helt år. Til Rouketopolemos, rakett-krigen, som hver påskeaften sørger for å flerre nattehimmelen over den greske øya. Og som tiltrekker tusenvis av tilskuere.

Se video fra rakettkrigen under artikkelen!

Tyrkerprotest

Det startet under det ottomanske herredømmet, som holdt øya og det greske fastlandet i et jerngrep fra 1500-tallet og helt fram til den greske frihetskrigen i 1822. Chios ble ikke gresk igjen før i 1921.

Tradisjonene er lange og innviklede. Sikre kilder sier, at da Xiotene ble nektet å fyre av kanonskudd for å feire påske, fant de en annen måte å saluttere på. Med hjemmelagde, håndlagde raketter. Det har pågått helt siden begynnelsen av 1800-tallet, kanskje enda lengre, og pågår fremdeles.

Med fare for både liv, helse og hus.

Men brannvesenet og politiet står på sidelinja og heier forsiktig på rakettkrigerne og forsøker å forhindre for stort skadeomfang.

Og det går som regel bra.

130.000 raketter

I fjor ble det produsert 130.000 raketter. Lange trestikker med tennsats og en eksplosiv blanding av nitroglyserin og karbon. Som plasseres på bølgeblikkplater og antennes med brenner eller lighter.

Kan være det var her Stamatis (Tom) Krimigis hentet inspirasjon til det som senere skulle bli hans feterte løpebane. Mannen, som i ungdommen produserte og skjøt opp raketter i Vrondados, endte med å bli vitenskapsmann og romforsker. Han har vært med på å utvikle Voyager 1 og 2 og Explorer 47 og flere andre teknologiske nyvinninger for romfart og satellitter.

Og hvert år er han tilbake i hjembyen for å ha oppsyn med den lokale rakettkrigen og slå av en prat med nye potensielle rakettforskere.

- Det er tradisjon. Noe jeg må ha med meg hvert år når jeg er hjemme på påskeferie, sier den feterte vitenskapsmannen.

Han er ikke alene.

Kirkekrig

De er mange og ivrige. Og klare for kirkekrig.

Her handler det nemlig om to rivaliserende menigheter som skyter raketter mot hver sin kirke.

Målet er å treffe kirkeklokkene. Antall treff kårer vinneren. Alle raketter har påskrevet navnet på avsenderen og status gjøres opp første påskedag.

- Det er et fantastisk skuespill, sier Maria Katsala, som guider oss mellom rakettlagene ved de to kirkene.

De har navn som «Thiella»- «Stormen» og «Dinamos» -«Dynamitt-gjengen». Består av ungdom fra 18 år opp til garvede gamle grekere med lang fartstid i rakettoppskyting.

Hønsenetting og gitter

På T-skjortene har de printet inn antall raketter laget har produsert. 10.000. 25.000. 3.500. Skuelystne samler seg rundt oppskytingsplassene. Støttelaget har fyrt opp grillene for å sørge for at rakettkrigerne får noe å spise. Det oser av souvlaki (kjøtt på spidd) og bifteki (karbonader). Og det går med noen burker med greskprodusert øl.

I nabolaget venter beboerne med spenning bak hønsenetting og gitter. Her må alle forholdsregler tas. Dette er nemlig alvor.

I kirkene er messen nesten over. De færreste av kirkegjengerne våger seg ut før krigen er over. Og den kan ta en stund, når 130.000 raketter skal suse mot kirkeklokkene med 400 meters avstand gjennom påskenatten.

Maria inviterer til mopedtur opp i fjellene.

- Du må se utsikten!

Trafikken snegler seg opp på svingete, smale veier. Vår lokale guide har venner i politiet og vi smetter gjennom sperringer og passerer fotturister og snirkler oss mellom turistbusser og jeeper og tohjulinger på vei mot årets høydepunkt.

Et eventyr

Det er stummende mørkt i fjellene. Og trangt om utsikten blant tusenvis av tilskuere.

Nede i dalen, med utsikt over en gresk forstad på den greske øya Chios, begynner ting å skje. Tilskuerne gisper.

Som på signal flerrer rakettlysene nattemørket. I svermer og kaskader. Det plinger i kirkeklokker, hveser i natten, ryker mot stjernene.

Både Agios Markos-kirken og Panagia-kirken holder stand, også i år. Ingen kommer til skade. Ingen branner. Men full påskekrig.

- De forsøker å sette en stopp for dette, men det vil aldri skjer, sier Maria, og kjører mopeden hjem for å spise Margeritsa-suppe.

Opptelling

Første påskedag har hun og rakettvennene en stor jobb foran seg.

Da skal alle de 130.000 rakettene plukkes opp og sorteres. Og merkes. Og telles.

For først da blir det klart hvilket av kirkesamfunnene i Vrondados som har vunnet årets rakettkrig.

Se video fra rakettkrigen under!