Gå til sidens hovedinnhold

Bak gatene ligger historien

Artikkelen er over 7 år gammel

Fridthjof Jørgensen tar oss med videre på en historisk reise gjennom byens gatenavn.

Søndre Torg

Torvet vårt har vært sentrum i byen vår – og i livene våre. To ganger har det stått utrolig sentralt – historisk sett. – søndag 13.august 1905 og søndag 14.april 1940.

Søndag 13. august var den viktigste og store dagen i Unionsoppløsningsåret! Folkeavstemmingen skulle finne sted over hele Norge – og her lokalt skulle avstemmingen finne sted i kommunelokalet, det som den gang lå øverst i Stabellsgate. 14. april 1940 ble byen overtatt av tyskerne og mye av livet i byen forstummet i fem år.

Men byen vår – dens hus og gater fikk ikke krigs-sår slik mange norske byer fikk. Og selv om gatene ikke er akkurat slik de var, forteller de stadig en historie.

Stabells gate

var den viktigste gate i Hønefoss rundt 1850- årene, og da jernbanen Drammen-Hønefoss-Randsfjord var ferdig i 1868, ble Stabellsgaten forbindelsen mellom jernbanestasjonen og Søndre Torv byens viktigste handelsområde. I Stabellsgate var det opprinnelig en homogen, tett trehusbebyggelse i 2 etasjer med langfasaden langs gateløpet og bakgårder med uthus. Ut mot gaten var det forretninger i første etasje med boliger over. Trehusbebyggelsen ble reist fra 1850 og utover. Gaten har fått navn etter holtsforster Lars Bastian Stabell og hans familie som bodde i Hygen-gården fra 1770 årene og frem mot 1800 årene. En av Stabells sønner var Eidsvolls-mannen og generalen Frederich Wilhelm Bruennech Stabell.

Hygen-gården sto der til ca 1930. Da ble den kjøpt av Einar og Sverre Helgesen og flyttet opp til hjørnet mot Flattumsgate, - og på tomten ble den nye, grønne murgården deres bygget.

Flattums gate

begynner ved St Olavsgate, går opp, svinger til høyre og avsluttes i det den møter Stabellsgate. Den har sitt navn etter garvermester Peder Flattum, som i 1809 fikk gjestgiverbevilling med anledning til «at tractere og herbergere den fremmede med Mad, Øl, Kammers efter Fornødenhed, samt ild, Lys og andet som det seg bør?». Den første skyss-stasjon var fra gammel tid tilknyttet gjestgiveriet, som Flattum beholdt til 1825 da han solgte sin gård. Gården gikk gjennom flere eiere men ble videreført som «Gjestgiveriet på Sydsiden». I 1858 ble det under eie av Ole Helgesen omgjort til «Jernbanehotellet». Fra 1913 til 1994 ble hotellet som nå het Grand Hotell, drevet av familien Grinde.

Riperbakken

Riperbakken er et av de bratteste vei-stykker i Hønefoss. Dette var vei- og adkomst til Hønefoss fra Hallingdal/Sokna og fra Modum/Tyristrand fra 1600-tallet og frem til 1850-60 årene.

Flere bygater

Kong Rings gate finner vi igjen på reguleringsplanen av 1856, den får først navn på kartet fra 1899 – der den går fra Norderhovsgaten rett østover til Elveskråningen mot Petersøya.

Stangsgate har navn etter juristen og politikeren Frederik Stang, som fra 1846 var statsråd og ledet «Indredepartementet»s engasjement i forberedelsene til bl.a. etablering av Hønefoss som by.

Blomsgate er oppkalt etter Gustav Peter Blom ( 1785 – 1869 ), som var Eidsvollsmann, og fra 1831 til 1857 amtmann i Buskerud.

St Olavsgate er oppkalt etter Olav Haraldssøn den hellige.

Etter at Hønefoss fikk byprivilegier i 1852, ble det reist planer om egen kirke – og i desember 1862 ble kirken innviet.. Fra torvet ble Kirkegaten regulert og bygget i østlig retning mot den nye kirke – slik byregulering hadde vært gjort i Europa fra middelalderen.

Glatved

I dag kan du ta en tur over den nye gå-broen som Kraftverket har bygget fra tippen til Glatved-stranden. Mot venstre det nydelige trappe-arrangementet som kommunen har bygget i hellingen fra Nordre Torv ned mot restene av den gamle broen. Den het «Pottemakerbakken» . I år 1720 ble det opprettet et pottemakeri noe tilbaketrukket fra Strandgaten 1. Dette var i drift i nesten 140 år før det ble nedlagt i 1850 årene! Den siste pottemakeren ble 88 år – han het Mikael Hansen og levde fra 1811 til 1899

Bak Glatved brygge ligger tomten hvor Glatveds Hotell ble bygget – først som gjestgiveri i 1730 årene – og siden utviklet til et førsteklasses, landskjent hotell med tre stjerner i Baedeker. Ved siden av Hotell Victoria i Kristiania ble Glatved regnet som det beste hotellet i landet.

Hotellet hadde tre spisesaler – hvor det i den største kunne dekkes til 200 personer. 3 salonger, biljardrum og kjeglesal. Den 10 mål store hagen rommet flere hundre mennesker. Fra annen halvdel av 1800-tallet hadde hotellet besøk av mer enn 50 fyrstelige personer og verdenskjente menn.

Under siste krig ble Glatved hotell rekvirert til tysk militært bruk - blant annet som bolig for en rekke offiserer.

Den 3.desember i 1941 brant hotellet ned til grunnen, og har aldri blitt reist igjen.

Gatene i byen er mange flere. Og håpet er at de kan beskrives og fortelles om av flere. Har du en barndomsgate eller gateminner å dele med Ringerikes Blads lesere, hører vi gjerne fra deg.

Kommentarer til denne saken