Lørdag 26. november er en dag som vi bør minnes spesielt: Det er 80 år siden deportasjonen av jødene fra Ringerike og resten av Norge. De ble tvunget om bord på skipet Donau – med retning for Nazi-Tyskland og deretter Auschwitz.

Byen vår Hønefoss er en del av en større europeisk tragedie som går under navnet «Holocaust».

Jødeutryddelsen på lille Ringerike var en brikke i en rasistisk storpolitikk med ufattelige konsekvenser. De som erfarte disse historiske hendelsene er døde.

Men vi må ikke glemme.

Vi må fortsette å fortelle og formidle hva som skjedde – i respekt for minnet etter våre lokale jøder som ble ofre for Holocaust og i årvåkenhet overfor tendenser i samtiden som kan ramme uskyldige.

Derfor tok Auden Bakkerud og undertegnede initiativ til en markering ved snublesteinene for fem år siden – de som ligger rett utenfor kafé Rumi på torvet her i Hønefoss.

Dette er de svake fotavtrykkene vi har etter familien Bersohn på Jevnaker | Jan Erik Klinkenberg

Markering

Lørdag kveld er det igjen tid for å markere den grufulle hendelsen med høstmørket og med levende lys på Hønefoss torv som ramme.

Norge er en del av et Europa hvor vold rammer religiøse minoriteter. Hatet mot muslimer kan få skremmende uttrykk, slik som da Utøya her på Ringerike ble åstedet for den verste terroren på norsk jord siden den andre verdenskrig. Men selv ikke etter at Europa ble stedet for historiens største masseutryddelse har alle europeere tatt et oppgjør med det jødehatet som endte i Holocaust.

At det finnes jøder i dagens Europa som blir møtt med fordommer og lever med frykt for vold er tragisk og burde vekke samfunnene våre til dyp selvransakelse – i lys av det dystre historiske bakteppet.

Til minne om en som ble krigens offer

– Ta avstand

Å stille seg opp på Hønefoss torv lørdag kveld for å minnes deportasjonene av jøder fra Ringerike den 26. november 1942 – nøyaktig 80 år etter – innebærer å ta avstand fra antisemittismen som lever videre i dagens Europa og aktivt ta ansvar for å skape et kollektivt minne om denne humanitære katastrofen.

Det er å insistere på alle menneskers verd i dag – i vissheten om at vi er knyttet sammen som et universelt menneskelig fellesskap til fortidens ofre så vel som til kommende generasjoner. Det betyr å holde fast på minnet om det viktigste – at selv de menneskene som despoter forsøker å utviske fra historien og slette sporene etter skal huskes og verdsettes av oss som er tilbake.

For at vi mennesker ikke skal glemme fortidens urett må vi aktivt gjøre noe. Lar vi historien bare passere forsvinner den i glemselen, men om vi skaper ritualer på tvers av livssyn, slik som minnemarkeringer, lystenninger og opplesninger, så skaper vi et kollektivt minne som alle mennesker kan ta del i.

På lørdag vil vi markere med nærvær og fortelling, med lys og musikk, ved snublesteinene på Hønefoss torv. Vi glemmer ikke de lokale jødenes historie her på Ringerike – fordi de ble ofre for den mest uhyrlige handlingen på europeisk jord i det tjuende århundret: Holocaust. Vi glemmer aldri.