Gå til sidens hovedinnhold

Krokskogen – rekreasjon i kultur og natur

Artikkelen er over 1 år gammel

Rett utenfor stuedøra til tusenvis av ringerikinger og holeværinger ligger Krokskogen. Heldigvis får stadig flere øynene opp for området, ikke bare når det gjelder rekreasjon men også når det gjelder kulturhistorien.

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra Krokskogen her i vest går det et nesten 6.000 km langt belte østover av barskog, omtrent helt til Stillehavet.

Dette ansees å være verdens største økosystem. Her lever millioner av forskjellige arter, og skogen kjøler ned kloden, hindrer tørke og binder klimagasser. Uten skogen ville vår planet vært stort sett ørken, prærier, tundra og kanskje en og annen åker.

Mange har også et nært forhold til skogen. Et sted for ro og fred, et sted for jakt og fiske, et sted for å plukke bær. Men mest av alt er den et særdeles viktig økosystem.

LES OGSÅ: Bjørn Geirr Harsson (80) med ny bok: – Historien er det viktig å ta vare på

Krokkleiva

Krokkleiva er en bratt kleiv som strekker seg omkring 1,5 km fra Sundvolden nede ved Tyrifjorden opp til Kleivstua. Selve stigningen er på omkring 300 meter.

Og mange er det som fortsatt husker Kleivbanen som fraktet folk både opp og ned – kanskje mest opp. Den ble offisielt åpnet i 1948 som stolheis. Turen tok 14 minutter og billettprisen var kr 2,-. I 1958 ble den gjort om til tønneheis, men virksomheten ble lagt ned i 1977.


Imidlertid har også Krokkleiva vært inspirasjonskilde for en rekke diktere og malere fra både inn- og utland. Særlig i nasjonalromantikkens tidsalder, da Krokkleiva var et av Norges mest besøkte turistmål.

LES OGSÅ: – Barna som vokser opp i Hole er heldige

Skogen

Og mens en rusler innover på Krokskogen kan en reflektere litt over dimensjonene.

Fra å ha vært totalt utslettet etter siste istid, for omkring 10.000 år siden, dekker nå skogen minst en tredjedel av Norge. Det er anslagsvis 11 milliarder trær her i landet, omkring 2.000 trær for hver innbygger i landet.

Det er ganske mange ... En regner med at det er omkring 5 milliarder bjørketrær, 3,3 milliarder grantrær og 1,6 milliarder furutrær.

Kari Hiran

Det var ikke bare Anna Colbjørnsdatter som gjorde en solid innsats i 1716, i forbindelse med slaget på Norderhov. En annen lokal kvinnelig helt i aprildagene 1716 var Kari Hiran.

Omkring 14 dager etter handlingene på Norderhov ble Kari anmodet om å la seg ta til fange av de svenske soldatene på Krokskogen og Bærums Verk, for deretter å gi falsk informasjon om en betydelig økning av norske soldater på Ringerike.

Så skjedde, og i ettertid kan det jo også se ut til at hun lykkes. I hvert fall brøt de svenske soldatene opp fra Bærums Verk og dro tilbake til Christiania.

Les også

Sandra (28) og Christopher (32) har fått et nytt liv: – Embla (9 mnd.) er min mest krevende oppdragsgiver

Skogen

Vi har nesten et dusin forskjellige ord for furu. I tillegg til furu brukes blant annet også fyre, tyri, toll og tell. I Norge er det omkring 2.000 stedsnavn som er knyttet opp til treet furu.

Og vi trenger ikke å kaste blikket lengre enn ut over Tyrifjorden eller ta en tur til Tyristrand. For ikke å snakke om eventyrfiguren Tyrihans.

Og her på Krokskogen, som så mange andre steder i landet, kunne man utvinne tjære særlig fra tyrirøtter. Tjæren kunne bli brukt til å impregnere tømmer, hus og båter. Et påmalt tjærekors over inngangsdøra kunne holde trollskap og annet ondt borte fra huset. Og hadde du stadig dårligere syn i gamle dager skulle det hjelpe å smøre litt råtjære rundt øynene.

Den bergenske kongevei

Fra begynnelsen av 1800-tallet ble den bergenske kongevei langt over Krokskogen, fra Christiania og gjennom Bærum, over Krokskogen og videre til Bergen – altså hovedveien mellom Norges to største og viktigste byer.

Den nye veien ble bygget under ledelse av selveste Peder Anker på Bogstad gård, som også hadde tittel av å være generalveiintendant. Og det er klart at når hovedveien mellom Norges to største byer gikk gjennom vårt distrikt, var det med på å skape en rekke forskjellige aktiviteter og virksomheter.

Men utviklingen gikk sin gang og omkring 1860 ble den nye veien lagt om Sollihøgda, og den bergenske kongevei over Krokskogen mistet sakte, men sikkert sin betydning.

Mellom Sundvolden og Kleivstua ble det anlagt ny bilvei i 1966 – Dronningveien – og den mer dramatiske Krokkleiva ble redusert til å bli en hyggelig, men også noe krevende, turvei for de spreke.

Les også

Korona-forbud avslørte fastboende i lokale hytter: – Har bare en postkasse utenfor kommunen

Skogen

Innvandringen av skogfinner tok til utover 1600-tallet. Og de drev med utstrakt svedjebruk. De brente ned skogen for å dyrke rug, bygg, neper og etter hvert litt poteter.

Først hogg de ned skogen og lot den tørke til godt ut på neste sommer. Så tente de på, og store områder med skog gikk opp i flammer. Da asken ble kald sådde de bl.a. rug. Slik klarte de seg gjennom den kalde vinteren. De fisket i vannene, brukte tømmer til hus og de jaktet vilt. De var skogfolk.

Men svedjebruket gikk hardt ut over skogen og på 1700- og 1800-tallet gikk flere av skogfinnene på Krokskogen over til kølabrenning. Grunnen til kølabrenningen var jernproduksjonen ved Bærums Verk, hvor den første smelteovnen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1600-tallet og den siste nedlagt i 1872.

Kjerraten i Åsa

En av Norges rikeste menn i sin tid, Peder Anker på Bogstad, var bl.a. også en stor skogeier. Deler av hans skogeiendommer lå i Land og Valdres. Av forskjellige grunner fløtet han tømmeret ned til Tyrifjorden, videre inn i Steinsfjorden og bort til Åsa.

Kjerraten i Åsa var et tømmertransportsystem, bestående av i alt 12 enkelt-kjerrater eller kjettingtransportører bygget etter hverandre over en lengde på omkring 4.000 meter. Høydeforskjellen fra Steinsfjorden opp til Storflåtan er omkring 386 meter.

Damtjern var energikilden til driften av de første 11 vannhjulene. Den siste, tolveren, fikk sitt driftsvann fra Vikseterbekken og Vannbubekken.

Første byggetrinn av anlegget hadde prøvedrift senhøstes 1806 – og drift ved anlegget var det fram til 1850.

I dag kan man se og lære om dette fantastiske transportsystemet i Kjerrat-museet som ligger i Åsa.

Les også

Eelkje (26) forelsket seg i norsk natur og norsk mann: Nå skal hun lede de frivillige i Hole

Skogen

Teksten om kulturhistorien er basert på lokalhistorisk litteratur fra Hole og Ringerike.

Teksten om skogen er basert på Reidar Mullers fantastiske bok om skogens historie. Les den.

Lær å bli glad i skogen og sett pris på den. Skogen fortjener det!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.