Alt du trenger å vite om kommunereformen

Artikkelen er over 4 år gammel

Innen 1. juli skal det avgjøres om Ringerike, Hole og Jevnaker kommuner fra 1. januar 2020 skal være én. Folkets mening skal høres. Her forsøker vi å rydde litt i informasjonsjungelen for deg!

DEL

Viktige datoer

2.-13. mai: Innbyggerundersøkelse gjennomføres i Jevnaker

3. mai: Innbyggerundersøkelsen i Hole sendes ut

9. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Valdresporten, Nes i Ådal

10. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Hallingby skole

10. mai: Hole Høyre arrangerer folkemøte på Sundvolden hotel

11. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Tyristua ved Tyristrand skole

12. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Rustad kafé

18. mai: Ordførerne stiller til nettmøte på ringblad.no

19. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Vang skole

19. mai: Folkemøte i Jevnakerhallen

Fra 20. mai: Forhåndsstemming i Jevnaker

22. mai: Svarfrist for innbyggerundersøkelsen i Hole

23. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Ullerål skole

Fra 23. mai: Forhåndsstemming i Ringerike

24. mai: Folkemøte med Hansen, Henaug og Aasen på Helgerud skole

25. mai: Felles folkemøte for alle tre kommunene, Hønefoss videregående skole

30. mai: Folkeavstemning i Ringerike og i Jevnaker

20. juni: Hole kommunestyre fatter vedtak

21. juni: Jevnaker kommunestyre fatter vedtak

30. juni: Ringerike kommunestyre fatter vedtak

I Ringerike skal det avholdes folkeavstemning.

I Hole skal det gjennomføres en innbyggerundersøkelse, som inkluderer alle husstander. Her skal det ikke være folkeavstemning. Se oversikten: Dette er spørsmålene holeværingene skal svare på.

I Jevnaker skal det både avholdes folkeavstemning og gjennomføres en spørreundersøkelse blant 400 innbyggere. Begge deler inkluderer innbyggere fra 16 år og oppover. Dette er også kommunen med flest folkemøter, det første ble avholdt 20. april. Hele møtet kan du se i opptak her.

Politikere i de tre kommunene er blitt enige om en intensjonsplan. (Les mer lenger ned.)

Vi holder deg oppdatert

På denne siden prøver vi å gi deg et overblikk i arbeidet med den eventuelle kommune-sammenslåing.

Siden vil bli oppdatert.  Dette finner du per nå:

  • Viktige datoer
  • Alltid oppdatert liste over de siste artiklene og leserinnleggene publisert om kommunereformen hos Ringerikes Blad
  • Nettmøtene
  • Hva sier utredningene?
  • Hva står egentlig i intensjonsplanen?
  • Nye Ringerike kommune
  • Hva skjer med økonomien?
  • Hva skjer med arbeidsplassene?
  • Hva anses som fordeler og ulemper med sammenslåing?
  • Nyttige sider
  • Erfaringer fra andre

Har du spørsmål? Skriv i kommentarfeltet eller send epost til redaksjonen, og vi vil lete etter svaret for deg.

Nettmøter

De tre ordførerne har to ganger møtt til nettmøte og svart på lesernes spørsmål om kommunereformen. Et siste nettmøte avholdes 18. mai.

Hva sier utredningene?

I forbindelse med mulig kommunesammenslåing er det blitt utarbeidet en rekke rapporter. Les det vi har skrevet om dem:

Tjenesteyting:

Klare fordeler med storkommune

  • Fra artikkelen: «Gevinstene som kan hentes ut av en sammenslåing skal pløyes tilbake i tjenestene. Arbeidsgruppa ser det som viktig at befolkningen forstår og tror på dette når det skal tas stilling til en sammenslåing.»

Kommunale priser skal harmoniseres ved sammenslåing

  • – Det er ikke sagt og gitt at det blir billigere å drive en stor kommune, men vi tror at vi kan få en vesentlig bedre kvalitet på flere områder, sa kommunalsjef i Jevnaker, Cecilie Øyen.

Samfunnsutvikling:

– Stedsidentitet må bestå

  • – Gruppa er enige om at en kommunesammenslåing ikke bør være til hinder for å bevare stedsidentiteten til tettstedene, sa kommunalsjef i Jevnaker, Hans Tollef Solberg.

Rapport om arbeid med næringsutvikling: Regionen er ikke vennlig nok

  • Fra artikkelen: «Arbeidsgruppa vurderer at det er manglende ressurser i alle kommunene i dag innen flere av fagfeltene som er knyttet til samfunnsutviklingsområdet.»

Demokrati: 

Vil ha nærmiljøutvalg for lokalsamfunn

  • – Vi ønsker å dele en større kommune inn i flere nærmiljøforeninger. (...) De skal få uttale seg om saker som angår deres lokalsamfunn, og for eksempel i budsjettprosessen, sa arbeidsgruppeleder Runar Johansen (H).

I et felles kommunestyremøte 4. februar ble en hovedrapport lagt fram: Rådgiver Arild Stana slo på bakgrunn av delrapportene fast at det er flere fordeler enn ulemper ved at de tre kommunene slår seg sammen.

Jevnaker kommune har utarbeidet en egen rapport, som ble presentert allerede i februar: – Jevnaker bør være med i en storkommune

Hole kommune har også utarbeidet en egen rapport: Her er argumentene for og imot å stå på egne ben

Det er ikke planlagt tilsvarende rapport for Ringerike.

Alle rapporter og utredninger finner du på nettstedet Form din framtid

Hva står egentlig i intensjonsplanen?

Politikere fra alle kommunene har deltatt i arbeidet med intensjonsplanen . Når Stortinget har vedtatt at den nye kommunen kan etableres, skal en fellesnemnd, som skal arbeide videre med utgangspunkt i intensjonsplanen.

Hovedpunktene:

Stedsidentitet: Grunnleggende og viktige offentlige institusjoner innen ulike tjenesteområder skal opprettholdes. Lokale kommunesentra og næringsområder skal utvikles videre.

Nærhet: Innbyggerne skal ha nærhet til (og like gode) tilbud som barnehage, skole, eldreomsorg og kulturtilbud til barn og ungdom. Skal primært lokaliseres i nærheten av der folk bor.

Avstander: Gode kollektivtilbud skal utvikles, spesielt mellom kommunesenteret (Hønefoss) og tettstedsområdene.

Tettstedene: Jevnaker sentrum, Vik, Sokna, Tyristrand, Hallingby og Nes i Ådalskalvidereutvikles fornæring, bosetting, handel, kultur og fritid.

Kommuneplaner: I den nye kommunen skal ikke alt starte på scratch. Kommunenes nåværende kommuneplaner skal bygges videre på.

Navn: Ringerike kommune

Kommunesenter: Hønefoss, der rådhuset med politisk og administrativ ledelse skal lokaliseres

Tettstedene: Kommunale tjenestetilbud skal lokaliseres til Jevnaker sentrum og Vik, og til Sokna,Tyristrand, Hallingby og Nes i Ådal. Tjenestene skal gis ut fra beste praksis i dagens kommuner. Kommunale fellesfunksjoner og servicefunksjoner lokaliseres i både Hole herredshus og Jevnaker samfunnshus.

Politisk organisering (se også egen sak nedenfor): Én ordfører, kommunestyre og formannskap. Det nye kommunestyret bestemmer resten av organiseringen.

Administrasjon: Fellesnemnda ansetter prosjektleder som blir nykommunens første rådmann. Ny rådmann ansettes av kommunestyret.

Økonomi: Mål om bærekraftig økonomi med minimum netto driftsresultat på 3 prosent, disposisjonsfond på 5 prosent av driftsinntektene og etter hvert 25-30 prosent egenfinansiering på investeringer. Renter og avdrag skal ikke overstige 6 prosent av kommunens inntekter.

Pengebruk før sammenslåing: Kommunene skal informere hverandre om investeringer og nyansettelser i lederstillinger.

Kommunalt eierskap: Nykommunen overtar de tidligere kommunenes eierandeler.

Samarbeid utenfor kommunegrensen: Nykommunen skal primært løse oppgavene selv. Samarbeidet med Vestregion og Osloregion bør videreføres.

De ansatte (se også egen sak): Dagens ansatte har rettigheter i henhold til lov- og avtaleverk. De skal involveres underveis i prosessen.

Hele planen kan leses hos formdinframtid.no

Nye Ringerike kommune

Den nye kommunen vil, ifølge intensjonsplanen, hete Ringerike kommune, og kommunesenteret vil være i Hønefoss.

Kommunestyret skal bestå av 55 representanter, og formannskapet av minst 13.

Dette er dagens kommunestyrer (som skal avgjøre om kommunesammenslåing blir en realitet):

Hva skjer med økonomien?

Ringerike er akkurat kommet seg ut av Robek, Hole har nettopp gått inn og Jevnaker har også økonomiske utfordringer. Hva skjer i en ny kommune?

Regjeringen har lagt fram forslag om nytt inntektssystem for kommunene . Går forslaget igjennom blir en kommune som dagens Ringerike en vinner, mens de to andre taper. Avgjørelsen er ventet i mai/juni.

Hva skjer med arbeidsplassene?

De tre kommunene har tusenvis av ansatte. Mister de nå jobben?

Intensjonsplanen presiserer at innbyggerne skal ha en rekke grunnleggende tilbud i nærheten av der de bor. Dette betyr for eksempel at det fortsatt skal være barnehager, skoler og omsorgsinstitusjoner i alle kommunene.

Det står dessuten også:

«Effektiviseringsgevinsterogfrigjorte ressurser skal benyttes tilkvalitetsforbedring og videreutvikling av tjenestetilbudet.»

I klartekst betyr dette at ingen skal få sparken som følge av sammenslåingen.

Det er også understreket at de ansatte har rettigheter i henhold til lov- og avtaleverk, men det er i planen presisert:

«Noen medarbeidere vil få nye oppgaver og nytt arbeidssted.»

Hva er ulempene med sammenslåing?

Det er blitt utarbeidet flere rapporter av arbeidsgrupper bestående av politikere/ansatte fra alle tre kommunene. Dette er ulempene de peker på:

Tjenesteproduksjon:

  • Lengre avstand.
  • Flere valgmuligheter for barnehageplass, men også lengre reisevei.
  • Barnevern: Kan bli mer uoversiktlig. Lengre avstand til tjenesten f-.eks fra Jevnaker. Ikke alle har førerkort.
  • Mye av tilbudene må beholdes også ute i Jevnaker og Hole. Uvisst hva man reelt sett kan spare inn.

Demokrati:

  • Redd for at nærheten blir borte.
  • Det lokale engasjementet kan dermed bli borte.

Samfunnsutvikling:

  • Kan bli uklarheter rundt hva som skal være på Vik og Nesbakken kontra Hønefoss. Kan bli konkurranse om enkelte funksjoner.

Myndighetsutøvelse:

  • Større fagmiljøer og spesialisering kan gi vanskeligere tilgjengelighet for brukere og medarbeidere. I Hole opplever man at nærhet gir engasjement og fleksibilitet til å finne gode løsninger.

LES OGSÅ: Dette er ordfører Magnussens liste for og imot sammenslåing

LES OGSÅ LEDER: Nå må motargumentene fram

Hva er fordelene med sammenslåing?

Det er blitt utarbeidet flere rapporter av arbeidsgrupper bestående av politikere/ansatte fra alle tre kommunene. Dette er fordelene de peker på:

Tjenesteproduksjon:

  • Stabilt og større tjenestetilbud med tilstrekkelig kapasitet.
  • Mer likeverdige tjenester.
  • Større valgfrihet.
  • Bedre kvalitet og kompetanse på tjenestene.
  • Bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.
  • Barnevern: Større fagmiljø og mindre sårbarhet ved for eksempel sykdom. Mer spesialisering, øke kvaliteten.
  • Helsestasjon: Fremme faglig spissing. Bredere og større fagmiljø
  • SLT: Bra å kunne ha en SLT-koordinator og felles handlingsplaner og rutiner.
  • Psykogtjenester: Større fagmiljø, lettere å rekruttere.
  • PPT: Mye av det samme.
  • Sykehjem: Mulig bedre fagmiljø. Større muligheter for å utvikle spesialavdelinger.
  • Hjemmetjeneste: Økt mulighet for effektiv utnyttelse av ressursene. Mer spesialiserte fagmiljøer.

Demokrati:

  • Kan gjøre det lettere for de politiske partiene å rekruttere nye folk.
  • Nærdemokratimodell – kan gjøre det lettere å få engasjert folk i ulike geografiske områder – som skal bli hørt om sitt område.
  • Minske behovet for interkommunalt samarbeid. Gi politikerne makta tilbake.
  • Gjøre det lettere å tilrettelegge arealer og infrastruktur, f.eks Ringeriksbanen og E16.

Samfunnsutvikling:

  • En større region vil lettere kunne nå opp i kampen om midler fra stat og fylke.
  • Mer variert næringsliv i en «ny kommune».
  • Mer robuste til å løse infrastruktursatsinger og aktuelle tjenestetilbud.
  • En ny felles kommune vil være godt rustet til å møte endringer i bosettings- og arbeidsmønster i regionen.

Myndighetsutøvelse:

  • Større fagmiljø og mindre sårbarhet ved f.eks sykdom.
  • Kan forventes større tilgjengelighet for brukerne.
  • Kan bli lettere å skjerme saksbehandlerne slik at de kan konsentrere seg om saksbehandlinga.
  • Innenfor en del områder synes kommunene å være for dårlig bemannet, særlig i Jevnaker. Dette kan bli bedre ved en ny større kommune.

LES OGSÅ: Dette er ordfører Magnussens liste for og imot sammenslåing

Rapportene kommunene utarbeidet, skulle peke på både fordeler og ulemper ved sammenslåing. Etterpå fikk de noe kritikk for å være for positive. I tillegg til disse fellesrapporten har Hole kommune laget en egen liste over argumenter for og imot å stå på egne ben. Lignende oversikter er under utarbeidelse i Jevnaker og Ringerike kommuner.

NHOs anbefaling

Høsten 2015 presenterte NHO sitt «nye Norge». Her anbefales det at Jevnaker, Ringerike og Hole bør bli én kommune.

Nyttige sider

De siste artiklene, og leserinnleggene, om kommunereformen på ringblad.no finner du på samlet på én side

De tre kommunenes felles kommunereform-side: Form din framtid

Kommunaldepartementet har laget verktøyet «Ny kommune»

Erfaringer fra andre

Dagens Kristiansund kommune ble etablert i 2008, da Kristiansund og Frei kommuner slo seg sammen. Vi har sett nærmere på hvordan det gikk til og hvordan storkommunen fungerer:

Derfor gikk det: Kristiansund – Kristiansund og Frei (2008)

  • Frei er den femte øya i øyriket Kristiansund, med ca 5.000 innbyggere, og naturlig nærhet og arbeidsmarked til Kristiansund. Kristiansund hadde før sammenslåingen 19.000 innbyggere.
  • Sammenslåingen ble oppfattet å være grei skuring, men resultatet av folkeavstemningen endte 51/49, med drøyt 70 stemmers overvekt.
  • Politikerne vegret seg, næringslivet tok initiativ og styring.
  • Frei hadde ikke eiendomsskatt, men det hadde Kristiansund.
  • Frei var kritisk til demokratisk innflytelse i ny kommune. De ble overrepresentert i kommunestyret etter valget/sammenslåingen.
  • Frei hadde bedre kommunale tjenester, eksempelvis knyttet til helse og omsorg.
  • Frei-samfunnet var redd for å miste arbeidsplasser som følge av nedleggelse av rådhuset. Dette ble løst med å legge kommunale arbeidsplasser til Frei, og der jobber de fortsatt på det gamle rådhuset. .
  • Ingen ble sagt opp i sammenslåingsprosessen.
  • På Frei er det fortsatt motstand mot sammenslåingen, men den har blitt mindre.

Hos Jevnakers Hadelands-venner Gran og Lunner var det folkeavstemning om sammenslåing i forbindelse med kommunevalget sist høst. Mange hadde tatt det nærmest for gitt at disse kommunene ville bli én, men innbyggerne sa nei. Hvorfor?

Derfor gikk det ikke: Hadeland – Gran og Lunner (2015)

  • Opplevd mangel på negative konsekvenser, og utredning av disse.
  • Manglende inntektsinsitament for endring. Det var uklart hva regjeringen ville bidra med.
  • Mye synsing og tro, lite fakta.
  • Det var ikke «nei-folk» med i utredningene.
  • «Det er tryggest å si nei».

Artikkeltags