Trenger sosiale medier et nytt regelverk, og hvordan bør det i så fall være? | Ida Rongved

Artikkelen er over 1 år gammel

Kampen mot kroppspresset og den økende annonseringen og reklameringen for kosmetiske inngrep har utviklet seg til en endeløs debatt. Hva bør et eventuelt regelverk for bildedeling på sosiale medier inneholde?

DEL

MeningerEtter suksesserien Skam, har Ulrikke Falch tatt opp kampen mot kroppspresset, og med over én million følgere på Instagram er det klart at hun setter ulike debatter innenfor temaet på dagsorden. På sin konto gjør hun blant annet narr av «idealkroppen» og den såkalte «body-shapingen» som pågår i dagens samfunn, både gjennom reklame, blogger, og andre sosiale medier.

Selv om jeg synes hun kommer med en rekke gode og til tider morsomme poeng, dukket det allikevel opp en del spørsmål etter at hun deltok på NRKs debatt under kvinnedagen i år. Der ble det blant annet diskutert retningslinjer for influensers annonsering og publisering i sosiale medier, hvor Falch slo hardt ned på blant annet bildedelingen til blogger Kristine Ullebø.

Det jeg altså lurer på, Falch, er hvorfor det er mer riktig å dele bilder av en kropp som noen kan mene har et par kilo for mye, framfor et oppstilt bilde av Kristine Ullebø? Hvorfor er det mer riktig å dele et bilde av at du spiser is og hamburger, enn en salat til lunsj? Du sier selv at sosiale medier og reklame mangler mangfold, men er det ikke nettopp disse ulikhetene som gir mangfold?

På en annen side, er jeg enig i at det er på tide med flere konkrete retningslinjer for annonsering og reklame fra offentlig personer. Spesielt innenfor kosmetiske inngrep. Bloggere og andre influensers som promoterer slike inngrep, mener jeg har misforstått sin oppgave. For ikke å snakke om klinikkene som selv retter reklamen mot ungdom. Dere topper faktisk listen over verstingene.

Noen uker tilbake dukket det nemlig opp en annonse på Instagram som virkelig provoserte. En kosmetisk klinikk delte da ut rabattkoder på Restylane til årets russekull. Da jeg selv gikk siste året på videregående, husker jeg at det var et tilbud på gratis sol fra solariekjeden Brun og Blid. Over tre år har det dermed gått fra å reklameres for en ganske uskyldig brunfarge, til et leppeforstørrende inngrep. Virkelig? Er det moralsk riktig av dere velutdannede, voksne leger å henvende dere til usikre 18-19-åringer?

Det er ingen tvil om at denne debatten har gitt både meg og mange andre en tankevekker, både på godt og vondt. Spesielt merket jeg det etter at mine studievenninner og jeg hadde sett dokumentaren Innafor på NRK. Her ble det tatt opp et problem vi egentlig ikke viste at eksiterte, nemlig den store oppblomstringen av kosmetiske inngrep i kvinners underliv.

Er det altså retningslinjer for hvordan man skal se ut her også? Episoden gjorde oss jo selvsagt mer bevisst på at dette kan være et ubehagelig og følsomt tema for flere kvinner, noe som kan være smart å vite noe om. Men allikevel fikk det meg til å tenke; er det nødvendig å opplyse så mange om at det er enda en del av kroppen vår vi bør være usikre på?

For slik det er i dag, så blir vi opplyst om disse feilene. Overalt. Hele tiden.

Vi lever rett og slett i et samfunn der det meste vi gjør blir feil. Trener du for mye, representerer du noe som skaper dårlig selvbilde blant andre. Altså du er med på å skade andres psykiske helse, og også din egen om denne «sunne» livsstilen overdrives.

Trener du derimot overhodet ikke, og spiser akkurat det du selv har lyst på, går dette kanskje utover din fysiske helse.

Opererer du deg, blir kanskje selvtilliten fikset, men du står ovenfor konfrontasjon der folk lurer på hvorfor du var usikker, eller hvorfor du valgte den lette utveien. Uansett blir det feil, feil, feil.

Så hvordan skal vi klare å bevare et mangfold på sosiale medier, samtidig som vi lager strengere retningslinjer for annonser og reklame?

Ønsker du å dele et bilde av deg selv sammen med gode venner på stranda, iført badetøy, mener jeg at verken vekten din eller antall følgere på Instagram skal fortelle deg om det er greit eller ikke. Ulrike Falch skal få dele sine dansevideoer i magetopp med samme retningslinjer som Kristine Ullebøs oppstilte modellbilder. Nettopp fordi slike delinger handler om et ønske om å inspirere og ytre en mening. De gir et mangfold på sosiale medier.

Vil du derimot dele bilder av de nye puppene dine, og den opererte rumpa, kun for å tjene penger og spre usikkerhet? Ja, da kan du godt bli satt på plass av et lovverk. Slike annonseringer handler ikke om inspirasjon, motivasjon, tips og triks, men kun om å tjene mest mulig penger.

Jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at det er vanskelig å unngå sammenligningen med andre. Allikevel tror jeg det blir enda vanskeligere å få på plass et regelverk som skal forhindre oss i å fronte oss selv på den måten vi ønsker. Dette kommer også til å gjøre at vi mister nettopp det de fleste vil ha på sosiale medier; et mangfold. Derimot bør det være gode muligheter for å få på plass et regelverk for direkte reklame for kosmetiske inngrep utført på unge, usikre jenter.

Eller kanskje det burde si seg selv, at når man sitter med en av Norges største blogger eller Oslos beste kirurgiske klinikker, så kan rabattkodene på kosmetiske inngrep få slippe å se feedens lys?

Artikkeltags