Klarer kommunen å ta vare på kommunen?

Av

– Minnestedet og Kleivlia er de dårligst håndterte sakene i Hole, både av politikere og administrasjonen, skriver Eva Bekkelund-Eriksen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hole kommune har forklart seg om håndteringen av 22. juli-minnestedet i tingretten.

Kommunens representant avslørte manglende evne til å erkjenne feil og å fremstå upartisk. Forklaringen i retten manglet tydelig faglig substans.

LES OGSÅ: Flere Utøya-naboer lei av konflikten: – Saken fortjener et minnested

I flere aktuelle saker erfarer vi at administrasjonen har svakheter og politikere sliter med å forstå ombudsrollen sin.

Det er også på tide at vi diskuterer ordførerrollen åpent og fordomsfritt for å sikre godt lederskap og ivaretakelse av kommunen og innbyggerne.

Administrasjon uten feil?

Selve minnestedet skal ikke drøftes her. Alle synspunkter er kjent for de som har klart å henge med i den offentlige meningsutvekslingen.

Nå dreier det seg først og fremst om den pågående rettsaken og Hole kommunes vitneutsagn, som sett fra en medborger var dypt bekymringsfull.

Det er flere forhold som må drøftes i etterkant. Blant annet erkjente kommunens representant at Utstranda er blitt et splittet og plaget lokalsamfunn på grunn av det planlagte minnestedet, men den kommunale representanten erkjente ingen feil eller gav uttrykk for at kommunens håndtering har vært med på å skape splittelsen.

Et svært spesielt vitneutsagn

Spørsmålet om helsekonsekvensvurdering ble blankt avvist i retten, uten at kommunen klarte å gi en god faglig forklaring.

Antagelig var vitnerollen svært vanskelig for den kommunale lederen, i og med den statlige overstyringen.

Kommunens fremste oppgave er likevel ivaretakelse av innbyggere og særlig de som er i nød.

Dette klarte dessverre ikke Hole kommune å formidle i retten. I stedet brukte man en famøs undersøkelse 12 prosent av beboerne besvarte til å dokumentere og forsvare hvorfor kommunen går inn for minnesmerket.

De som har det tøft hadde ikke svart. Ifølge vitneutsagnet fra Hole kommune kan de som er tilhengere av minnesmerket få psykiske skader dersom minnesmerket ikke kommer ved kaia til Utøya.

Saksbehandlingen må være upartisk

Det må være et minstekrav at kommunen fremstår som tydelig, profesjonell, ryddig og ikke minst 100 prosent upartisk.

Vi skal være trygge på at faglige spørsmål blir vurdert grundig og dokumentert.

Når kommunen ikke makter å forklare hvorfor helsekonsekvensutredning var uaktuelt, viser dette klare faglige svakheter.

Alarmklokkene bør ringe når den kommunale representanten aksepterer innholdet i en ny helseundersøkelse, men fortalte retten at denne undersøkelsen ikke endrer kommunens holdning til minnestedet.

Denne undersøkelsen dokumenterer alvorlige helseproblemene for beboere og bekrefter at en helsekonsekvensutredning burde vært gjennomført.

Uansett utfallet av rettsaker, er det viktig at vi får en gjennomgang av kommunens håndtering av denne saken slik at vi kan avdekke feilene og lære av dem. Dette må få konsekvenser.

To vanskelige saker

Minnestedet og Kleivlia er som kjent de dårligst håndterte sakene i Hole, både av politikere og administrasjonen.

Det er en fortsatt en gåte hvorfor kommunen ikke gjennomførte en grundig geologisk undersøkelse fra Krokskogen, inkludert Dronningveien, Kleivlia og videre nedover før politikerne bestemte at det skulle bygges her. Da ville kommunen ha fulgt forskriften i bygningsloven.

Beboerne i området har bedt om dette i mange år, men ikke blitt hørt eller tatt på alvor.

Dette helt ubegripelige kan kun skje når utbyggere har stor politisk innflytelse og innbyggerne liten eller ingen innflytelse, selv om det er innbyggerne som velger og lønner politikerne.

Rolleforståelsen må diskuteres

Skal innbyggernes interesser ivaretas på en god måte, enten den gjelder bygninger, minnesmerker , fjorder og nærmiljø, må de folkevalgte være med på å drøfte egen rolleforståelse og ansvar.

Innbyggere erfarer at politikere, som enten kontaktes på telefon eller til og med kommer hjem til dem for å sette seg inn i sakene, ikke gir lyd fra seg etterpå.

Løftene om å se på saken og følge opp skaper forventing og tillit. Etterpå blir det helt taust. Ikke en telefon og ingen tilbakemelding. Innbyggere spør seg: Hva har politikeren gjort? Hva skjer? De blir gående der, uten svar. Da blir tilliten tynnslitt.

Hva kan vi forvente oss?

I både Kleivlia og Utstranda har beboere møtt politikere. Noen har holdt ord, og fulgt opp.

Da opplever innbyggere at de ikke blir stående alene. For at det politiske lederskapet i en kommune skal være dynamisk og ikke minst tjene innbyggerne, må alle forstå og være opptatt av ombudsrollen sin.

Ta for eksempel ordførervervet. I dag er dette en høyt lønnet heltidsstilling. Hvilken rolle har ordføreren i for eksempel i store og vanskelige saker?

Skal det fremste folkevalgte ombudet være til stede og tilgjengelig for folk som trenger hjelp og støtte? Hvis en heltidspolitiker lar være å følge opp, hvem skal i så fall gjøre dette?

Skal ordføreren svare på spørsmålene som stilles om fjordene våre, eller skal tausheten råde? Hvem ellers skal svare?

Ombudsrollen

I politikken er ombudsrollen den viktigste oppgaven for en heltidspolitiker i et lokalsamfunn som vårt.

Eller er ordføreren kun en møteleder og i praksi talsmann for kommunaldirektøren?

Vi må diskutere hva vi kan forvente av en ordfører, og vi må få mer åpenhet om ordførerrollen i et moderne demokrati uten at noen blir fornærmet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken