Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Utfordrende

Artikkelen er over 12 år gammel

Kommuniserer godt med publikum.

Det lages få norske ungdomsfilmer. Men Yatzy er en av dem, og den markedsføres som «vårens ungdomsfilm». Helt fra jeg så kortfilmene Herfra til månen og Interlude, har jeg oppfatet Katja Eyde Jacobsen som en dristig og til dels uredd filmskaper. Hun er ikke opptatt av «story» og «plott».

Spillefilmdebuten Yatzy dreier seg om fosterhjemsgutten Daggi som flytter til et nytt og fremmede sted. Møtet med det nye miljøet blir alt annen enn enkelt. Han sliter med å tilpasse seg det nye miljøet, men det finnes et lyspunkt i tilværelsen: Gloria.

Nesten hver scene er som et tablå, og regissøren har klart å skildre noen poetiske og følelsesladede, magiske øyeblikk. Dette skyldes også et særdeles fint samspill mellom de to hovedrolleinnehaverne. Dessuten har hun lykkes i å skildre ungdomstiden på en måte som ungdom kan kjenne seg igjen i. Stilen kan minne om klassikeren En kärlekshistoria (1970).

LES INTERVJU MED FORATTEREN OG SKUESPILLERNE HER

Likevel er det mye jeg ikke forstår. Gjennom filmen ser hovedpersonen på kameraopptak, og publikum får se fragmenter av klippene. Jeg hadde kanskje forventet meg en avslutning der trådene nøstes. Men man blir ikke tilstrekkelig kjent med tidligere opplevelser som har forfulgt han. Det er likevel nærliggende å tro at han har blitt utsatt for overgrep.

Regissøren har uttalt at filmen ikke bare er laget for å underholde de unge, men de er nødt til å tenke og investere litt i den.

Foto er fint. Det er mye bruk av zooming og håndholdt kamera, noe som passer veldig godt til en problemfylt og urolig ungdomstid. Kameraet er for det meste observerende.