Jordvernet må styrkes | Olav Bjotveit

LOKALT ANSVAR: – Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven, skriver Olav Bjotveit.

LOKALT ANSVAR: – Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven, skriver Olav Bjotveit.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kraftig befolkningsøkning og klimaproblemer gjør at verden står overfor meget store utfordringer når det gjelder framtidig matforsyning.

Ca en milliard mennesker sulter, og mange land preges av vannknapphet og mangel på jordbruksarealer.

LES OGSÅ: Anders og Hanne roper varsko: – Det gjør vondt når jeg ser alle som planlegger boligbygging

Matvarekrisen forsterkes ytterligere av endrede matvaner i land som har fått økt velstand. En av konsekvensene av denne situasjonen ser vi nå ved at rike land og internasjonale selskaper har begynt å investere i matjord.

Det blir derfor stadig viktigere at alle land prioriterer egen matforsyning

Lite dyrka mark

Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografi og klima. Kun 3 prosent av Norges areal er dyrka jord. Vi har nesten ikke reserver med sikte på nydyrking i de beste klimasonene.

At den beste jorda ligger der utbyggingspresset er størst, skaper ekstra store utfordringer i forhold til forvaltning av arealene. Dyrka jord er en begrenset ressurs og ikke fornybar. Blir den varig omdisponert, er den tapt for alltid.

Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet for forvaltning av arealer.

Dette innebærer at kommunene må sørge for at nasjonale jordvernmål nås gjennom planlegging og forvaltning lokalt. Oppstår det arealbrukskonflikter mellom jordvern og utbygging, må jordvernet prioriteres.

Fleksible arealbehov

Utbyggingsinteresser har fleksible arealbehov, og må i størst mulig utstrekning kanaliseres over på uproduktiv grunn, som vi nærmest har ubegrenset tilgang på i Norge.

På sikt bør det også arbeides for at jordvern og nasjonal matforsyning blir nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. «Hvert land skal ha rett til egen matproduksjon.».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken