Jeg vil ha muligheten til å dele opp barnegruppa i mindre grupper, så jeg kan være tettere på. Så jeg kan ha roa på meg, når jeg går inn i en konflikt for å snakke sammen med barna. Så jeg kan ta et bleieskift uten å måtte forte meg ut til barnegruppa og kollegaene mine. Så jeg kan gå på møte uten å ha dårlig samvittighet for barnegruppa og kollegaene mine.

Slik situasjonen er i dag, så har jeg 18 barn på avdelingen min, alle over tre år, og vi er tre ansatte. To pedagogiske medarbeidere og meg.

LES OGSÅ: Kjære dagbok - håper vi aldri ser covid igjen | Anne-Grete B. Øvrelid

Èn ansatt har tre barn

Når alle ansatte er på plass 9.30, tenker vi oss at en ansatt har seks barn. Slik er det selvfølgelig ikke alltid i praksis, men grunntanken er denne; når en ansatt tar med seg en gruppe på en aktivitet, er dette seks barn.

Store deler av dagen er alle 18 barna sammen på avdelingen. Vi leiker sammen, spiller sammen, snakker sammen, kler på oss sammen, spiser sammen, går på turer sammen, kler av oss, går på do, har samlingsstunder, synger, danser, forsker og lærer oss å leve sammen.

På arbeidsplassen min trenger jeg kollegaer som kjenner barna og har overskudd, slik at når barna havner i konflikter, blir lei seg for noe, blir usikre, blir skremt, blir skadet, savner pappa og mamma, har hatt et uhell, trenger følge på do, trenger hjelp til å komme inn i en etablert leik, trenger et fang, trenger gode språkmodeller, trenger noen som kan følge nysgjerrigheten deres, trenger noen som kan inspirere de til å gjøre nye ting, trenger noen som kan sikre at vennerelasjonene er gode; da har kollegaene mine det som kreves for å være der, for barna.

Sliter med å skaffe vikarer

Slik situasjonen er i mange barnehager rundt om i Norge, så er det ikke sånn. Ved sykdom i personalet sliter vi med å få tak i vikarer på dagen, ofte er det ikke økonomi til å sette inn vikarer ved første dags sykdom heller, og det er ikke bare å sette inn ukjente på avdelingene som trenger det.

I tillegg er sykefraværet i barnehagene i Norge høyt, noe jeg tror handler om de høye emosjonelle kravene som stilles til oss som jobber der.

Les også

Hva med organiseringen av barnehagene? | Anne-Grete Brodahl Øvrelid

Når det er pedagogmøter, HMS-møter, medbestemmelsesmøter, møter med andre samarbeidsinstanser, foreldresamtaler og pauser, så blir en av de ansatte borte fra avdelinga.

Ved avdelingsmøter blir alle de ansatte på avdelingen borte, og avdelingen ses etter av de ansatte på en annen avdeling. Da kan det være 36 barn på tre ansatte.

Ubunden arbeidstid

Pedagogene har i tillegg fire timer med ubunden arbeidstid (som interessant nok har stått urørt siden tidlig på 70-tallet, og barnehagenes arbeidsoppgaver har klart endret seg siden den gang) hvor de skal gjøre for- og etterarbeid knytta til det pedagogiske arbeidet på avdelingen, de skal sørge for informasjonsflyt til både foreldre og ansatte, de skal planlegge, dokumentere og evaluere det pedagogiske arbeidet, de kan samarbeide med de andre pedagogene i barnehagen og de skal holde seg oppdatert på det som rører seg i fagmiljøet.

Dette er tid borte fra barna, men når skal det ellers gjøres? Barna er jo hos oss i barnehagen fra 07.00 til 17.00, så en tid må det gjøres.

Regnesteykke

Jeg har satt opp regnestykket tidligere, men viser det gjerne igjen. Full bemanning på avdeling er ofte fra 9.30 til 14.30, altså fem timer.

Så tar jeg bort tre halvtimer med pause for hver ansatt, altså 1,5 timer. Da står vi igjen med 3,5 timer hvor alle de ansatte er på avdelingen samtidig.

Så kunne jeg lagt på den ubundne arbeidstida, møter og alt fravær ved sykdom, så ville timene blitt enda færre. 3, 5 timer hvor barna får den bemanninga som er lovpålagt. 3,5 timer.