Gå til sidens hovedinnhold

Jeg kjenner en dobbel sorg etter 22. juli | Eva Bekkelund-Eriksen

– Når vi markerer 10-årsdagen for massemordene på Utøya og sprengningen i Regjeringskvartalet hedrer vi liv som gikk tapt på en brutal måte.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Markeringen er også en viktig påminnelse om at vi må fortsette å forsvare det disse unge menneskene trodde på og kjempet for.

Demokratiet ingen selvfølge

Ondskapen og angrepet på unge forsvarsløse mennesker er like ufattelig og uvirkelig nå som da det skjedde. Drapsmannen er ute av det offentlige bildet, men vi skal ikke fortrenge eller glemme. Vi må være våkne og til stede, for demokratiet er ingen selvfølge.

Hole vil alltid være preget av det som skjedde. Utøya er her. Vi har hendelsen med oss.

Innbyggere ble mistenkeliggjort

Markeringen er på mange måter en dobbel sorg for meg personlig, fordi noen av mine egne sambygdinger er blitt utsatt for store belastninger, krenkelser, anklager og mistenkeliggjøring i kjølvannet av brutalitetene 22. juli.

Disse menneskene har måttet betale en høy pris fordi de kjempet for tilværelsen, for helsen sin og livet sitt.

Dobbel sorg fordi vi som lokalsamfunn og nasjon ikke klarte å ta bedre vare på mennesker som gjorde en forskjell, og reddet unge mennesker mens politiet lette seg frem til riktig øy.

Ondskap og en ond sirkel

Jeg håpet i det lengste at vi skulle slippe å oppleve dette: At noen må sviktes for at andre skulle få viljen sin.

Jeg synes det er svært leit at vi som lokalsamfunn og nasjon ikke klarte å håndtere spørsmålet om plasseringen av minnesmerket på en bedre måte. Det er trist at et flertall av politikerne våre ikke ville komme egne innbyggere i møte.

Ondskapen 22. juli burde motivere oss til å bli rausere og forsonende, og ikke minst skape et varmere og bedre samfunn slik at ingen måtte oppleve å bli sviktet og forlatt av samfunnet.

Historien må aldri gjenta seg

Vi må våge å ta et kritisk blikk på det som har hendt, slik at vi kan ta lærdom og ikke la det gjenta seg. De av oss som var tett på den politiske prosessen, og særlig den kommunale håndteringen, har mistet noen illusjoner.

En lokal Høyre-profil kom med løfter som ikke ble holdt. En Ap-leder utsatte sambygdinger for en grenseløs trakassering i media, uten at noen i partiet grep inn og stoppet dette. I tillegg vitnet en kommunalsjef mot egne innbyggere i en rettsak.

På toppen av dette drev statlige myndigheter et utmattende hardkjør mens disse innbyggerne ble overlatt til seg selv. Det er et nederlag at de som enten er valgt eller ansatt for å ta vare på innbyggere, ikke ville ta dette ansvaret.

Holeværinger reddet liv

Når vi markerer 10 års-dagen skal vi minnes de som døde og ha omtanke for deres pårørende, men vi må ikke glemme holeværingene som reddet liv.

Alle må være med, ingen skal være utenfor.

Kommentarer til denne saken