I et leserinnlegg i Ringerikes Blad 24. januar uttrykker Øystein Teigre klare synspunkter på den planlagte utbyggingen ved fossen i Hønefoss.

Synspunkter vel verd å reflektere over og ta hensyn til i den videre plan- og beslutningsprosessen. Han henviser også til den kjente arkitekten Niels Torp.

LES OGSÅ: Hvor høyt blir egentlig «høyhuset»? | Lars R. Korneliussen

Jeg vet ikke om Torp er medlem av «Arkitekturopprøret». Men det er interessant å merke seg hva dette «opprøret» står for.

Hus som passer oss

Fra bevegelsens program (Wikipedia) kan man lese følgende hovedpunkter om krav til eksisterende og ny bebyggelse:

  1. En menneskelig målestokk: Hus som passer oss i størrelse og høyde.
  2. Sammenheng: Hus som skaper orden og sammenheng; rekker, gater, sluttede kvartaler og skjermede plasser.
  3. Hus som taler til oss på et språk vi forstår: anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering.
  4. Hus som respekterer stedet og passer til eksisterende hus i type og størrelse.
  5. Fri bane for bygg av tradisjonell form.

Les også

Hvor høyt blir egentlig «høyhuset»? | Lars R. Korneliussen

«Arkitekturopprøret» ønsker seg ikke:

  • høybygg som rager over oss, lange ubrutte fasader som står i vår vei
  • store bygg omgitt av dødt rom, av bilgater, parkeringsplasser eller
  • pliktmessige grøntanlegg
  • glatte, blanke fasader, naken betong, elementbyggeri, kantet omriss eller
  • vilkårlige form-påfunn
  • bygg som i målestokk eller form vanvører husrekken, kvartalet eller strøket
  • en arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker
  • tradisjonell estetikk

Reell valgmulighet

Jeg er ikke arkitekt og heller ikke spesielt opprørsk. Jeg lider heller ikke av endringsvegring, men gir min fulle støtte til «Arkitekturopprøret».

Og jeg har en forventing om at politisk beslutning om utbygging av områdene ved fossen baseres på reell valgmulighet mellom ulike og konsekvensvurderte alternativer, og sett i en helhetlig sammenheng.