I en kronikk av Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd, publisert i Ringerikes Blad 9. september blir jeg anklaget for å spre fryktpropaganda, og det blir antydet at jeg mangler kompetanse til å kunne uttale meg.

Riktignok har jeg liten erfaring fra klinisk praksis, men COVID-19 handler mye mer om infeksjonsepidemiologi og smitteoverføring, og her har jeg mer enn 20 års erfaring. Jeg leder også den norske delen av et stort EU prosjekt, som skal bidra til at vi forstår mer om spredningen av koronaviruset.

Vinje Borgundvaag viser til en viktig studie fra SINTEF, men han unnlater å nevne at SINTEF selv fastslår at viktige begrensninger ved denne studien er «at (1) utvalgsstørrelsen er veldig liten, slik at en statistisk analyse ligger utenfor vårt omfang; og (2) at vi ikke kan trekke konklusjoner om en mulig risiko for infeksjon med COVID-19 når vi utfører noen av de nevnte aktivitetene».

Presentasjonen av vitenskapelige resultater og meninger i media bør alltid følge objektive kriterier. Dette inkluderer sitater som ikke forenkler, forvrenger eller bevisst forfalsker den opprinnelige uttalelsen, for å skape et spesifikt inntrykk.

– Vitenskap, et kraftig verktøy

Vinje Borgundvaag henviser også til en kronikk som har vært publisert i Aftenposten 31. august, skrevet av 35 smittevernansvarlige i norsk helsevesen. I den første delen skriver forfatterne om hvordan de støtter Folkehelseinstituttet (FHI), noe de har full rett til.

I den andre delen handler det om mine kolleger, professor Bjørg-Marit Andersen, Dr. Gunnar Hasle og meg selv. Måten begge kronikker er skrevet på, viser at forfatterne trenger en opplæring i vitenskapelig debatt.

Vitenskap er den eneste legitime metoden for å studere og forstå naturen, og dermed også den pågående koronapandemien. Bare av denne grunn er vitenskap et kraftig verktøy, og blant det beste den menneskelig sivilisasjon har frambrakt.

– FHI forvrenger

Som universitetsansatt er jeg forpliktet til vitenskapen og dens oppgaver i samfunnet vårt. Som forsker er det min oppgave å gjøre vitenskapelige resultater tilgjengelige for et bredt publikum, og jeg tar universitets samfunnsmandat veldig seriøst.

Det er derfor jeg og mine kolleger har kritisert FHI. Vi mener det har vært en del mangler, forvrengninger og svakheter i FHIs vitenskapelige analyse, som har dannet grunnlag for politiske beslutninger. FHI er en respektert institusjon, og jeg samarbeider godt med høyt kompetente forskere som er ansatt der, men det betyr ikke at jeg kritikkløst kan ta alt som FHI mener for «god fisk».

Vitenskap kan bare blomstre i et samfunn der medlemmene kan utvikle seg fritt, uten at en ideologi (religiøs eller annen) blir pålagt dem, eller den vitenskapelige prosessen og den frie forskningen