Livet til Jan Tore Borgersen har aldri vært så bra som nå. Etter femtito år møtte han Dora Thorhallsdottir, som er kvinnen i hans liv og hans forlovede. Dessuten har han friske barn, bonusbarn og barnebarn. Som om ikke det var nok, har han og Dora nettopp flyttet inn i huset de vil bli gamle i på Vear.

Forrige uke kom den fryktede beskjeden, som virkelig skulle sette en knekk på idyllen.

Jan Tore har hatt kreft en gang før, og håpet lenge at symptomene han kjente på var senskader fra behandlingen han mottok den gangen. Han maste på helsevesenet for å finne ut av hva det var.

– Jeg har gått i trekvart år og kjent at det er noe galt med halsen. Jeg begynte å få mer skurrete stemme, og problemer med å svelge og spise. Jeg raste ned i vekt. Nå har jeg fått smertestillende, så jeg får i meg mat uten at det gjør så vondt.

For rundt en uke siden fikk han beskjeden han fryktet. Kreften i halsen har kommet tilbake. På mellom seks og ni måneder har den vokst til tre centimeter i diameter. Det tilsvarer størrelsen på en kastanjenøtt.

– Jeg var forberedt på at det var kreft, men jeg håpet at det ikke var så alvorlig.

Lykkelig som aldri før

Midt i oppussing og flyttekaos, møter Tønsbergs Blad Jan Tore Borgersen og kjæresten, Dora Thorhallsdottir. I det grå huset på Vear har den nye familien akkurat flyttet inn. Med håndverkere i hagen, malingsflekker på gulvet og manglende vinduer i stueveggen, er det ingen tvil om at huset skal gjennom store endringer.

Vi tar turen til forsiden av huset hvor verandaen ligger. I en koselig sofakrok i skyggen slår det nyforelskede paret seg ned. I dag har de vært forlovet i ett år.

Jan Tore forteller at han er på sitt lykkeligste i livet. Han gleder seg over at alle barna hans er friske, og at han har fått barnebarn. I tillegg pusser de opp huset de har planer om å bli gamle i.

Dessuten har han, etter femtito år, møtt kvinnen i sitt liv og flyttet sammen med henne.

Tårene presser på for Borgersen når han forteller om Dora Thorhallsdottir..

– Vi skal gifte oss neste år, hvis ikke det blir før. Hvis det går gærent, gifter vi oss før. Det er jo latterlig hvor fint jeg har det.


Paret ble kjent på Facebook under pandemien. De begynte å skrive til hverandre, og holdt kontakten på denne måten i tre dager. Da de møttes første gang for å gå en tur, kysset de før de en gang rakk å snakke.

Etter turen, dro begge hjem hver til sitt. Da fikk barna vite at foreldrene hadde opplevd kjærlighet ved første blikk. Tre måneder senere, første august i fjor, fridde Borgersen på Slottsfjellet.

Da de skulle flytte sammen var det ikke tilfeldig at valget landet på Tønsberg. Borgersen er nemlig født og oppvokst her, og er derfor sterkt knyttet til byen. Thorhallsdottir på sin side, har bodd i Drammen i sju år, og familien hennes er bosatt i Oslo. De måtte derfor bestemme seg for om de skulle bosette seg i Drammen eller her i Tønsberg.

– Når noen setter Drammen opp mot Tønsberg, tror jeg de fleste velger Tønsberg, sier Thorhallsdottir.

Hun jobber som standupkomiker, og har forestillinger med showet sitt, «Overganger» i høst.

– Jeg krever jo at hun skal fortsette showet sitt. Det synes jeg er viktig for å ha en normalitet i livet. Verden skal ikke stoppe opp, sier Borgersen bestemt.

Operasjon som beste løsning

Siden de fikk beskjeden har humøret gått opp og ned. De forteller at det stort sett har gått greit, men at det også har vært tunge stunder.

Borgersen var igjennom stråling og cellegift sist han hadde kreft. Dette har ført til at halsen ikke tåler en runde til. Å få vite at han ikke kan kureres på samme måte som reddet livet hans sist, var en tung beskjed å få.

– Det suger. Det var en skikkelig nedtur å høre, men jeg skjønner det også.

Etter forrige runde, var halsen preget av behandlingen. Cellegiften har ført til at Borgersen har fått tinnitus, og han har fått vite at hørselen gradvis vil bli dårligere. Det er noe han kan vitse om til familien hjemme.

– Jeg har begynt å si til Dora at jeg ikke hører når hun snakker, og skylder på at det er sensykdom, men det er ikke det, forteller han lattermildt.

Denne gangen håper derfor begge at han kan få operasjon, for å fjerne kreftsvulsten. Det er bare én lege i Norge utfører den, og dersom legen vil, og kan, skjer operasjonen allerede neste uke, eller uken etter. Forberedelsene skal være i gang allerede. Svulsten ligger vanskelig til, og det er derfor det er usikkert om de tør å operere.

Jeg gir meg ikke denne gangen heller, ikke snakk om.

Jan Tore Borgersen

Det er en omfattende operasjon, der halsen skal åpnes opp. Hele familien er forberedt på at høsten vil være preget av operasjonen, og at Borgersen vil ha mye vondt.

– Jeg blir litt Frankenstein med hull i halsen, men det driter jeg fint i. Jeg vil våkne opp, det er jo det alle vil.

Dersom operasjonen ikke kan gjennomføres, er det immunterapi som er alternativet. Ifølge Kreftforeningen, går immunterapi ut på å ødelegge kreftcellene sine beskyttelsesmekanismer. Dette gjør at immunforsvaret kan bekjempe kreften selv. I dag gis immunterapi til pasienter som ikke kan operere eller hvor kreften har spredt seg.

De har fått vite at det ikke er sikkert Borgersen vil bli frisk dersom han må prøve immunterapi. Grunnen til dette, er at det kun fungerer på noen. Kreften er alvorlig, men Borgersen har ikke gitt opp av den grunn.

– Vi fikk noen alternativer på sykehuset. Da var det jævlig enkelt. Jeg vil leve, og da gjør du det som trengs.

Til tross for at alle håper på at operasjonen vil la seg gjennomføre, er de forberedt på at det vil være mye smerter i etterkant, og at resten av året vil være krevende. Det kommer et klart og enkelt svar fra sofaen på hvordan han tror resten av året kommer til å bli.

– Et helvete.

Må tenke på andre ting

Til tross for at sykdommen tar mye energi, er det viktig for Borgersen å opprettholde en normalitet i hverdagen. De har bodd i sitt nye hus i Tønsberg i bare noen dager, og oppussingen er godt i gang.

– Vi kommer til å få det fint her, det er klart det.

Hytteprosjektet derimot, har blitt utsatt med noen måneder.

Dagen etter kreftdiagnosen kom, valgte vi lamper til stua. Det var surrealistisk, men også deilig.

Dora Thorhallsdottir

Paret legger ikke skjul på at den siste perioden har vært enormt tøff. Da hjelper det at de har et prosjekt med huset som kan få dem på andre tanker. Thorhallsdottir forteller at det er deilig å ha en liste over ting å gjøre. Det hjelper å ha en virkelighetsflukt, og muligheten til å skifte fokus.

– Dagen etter kreftdiagnosen kom, valgte vi lamper til stua. Det var surrealistisk, men også deilig, sier hun.

I tillegg prøver de å tenke på andre ting, i påvente på svar på om operasjonen blir noe av.

– Vi har hatt en hel dag hvor vi ikke snakket om det. Da hadde vi det bare gøy, og glemte det litt, forteller Thorhallsdottir.

På mandag skal de møte legen, som for forhåpentligvis tør å operere han. Det er en operasjon som gjøres omtrent fire eller fem ganger i året.

– Før det, så skjer det jo ikke noe. Jeg blir ikke noe sykere fram til den perioden, og da er det viktig å ikke grave seg ned. Du må nyte hver dag, det er så innmari viktig. Jeg gir meg ikke denne gangen heller, ikke snakk om.

Thorhallsdottir forteller at hun kjenner på en enorm sorg som pårørende.

– Det er et enormt energisluk. Du blir så innmari sliten av å være lei deg.

Hun forteller videre at hun opplever å bli hudløs, og at det skal lite til før begeret renner over. Bare at parkeringsplassen til Kid er full, har vært nok til at det har blitt for mye, nettopp fordi det ligger så mye følelser i bunn.

Kreft for andre gang

Borgersen har hatt samme type kreft en gang før, og da var det stråling og cellegift som reddet livet hans.

Da han var syk første gang, valgte Borgersen å ikke være åpen om det. Denne gangen har han valgt full åpenhet. Både han og Thorhallsdottir, har fortalt om situasjonen de er i på Facebook.

– Jeg var så ensom sist. Jeg mista mange venner, og det har gjort meg veldig vondt.

Valget om å være åpen om sykdommen denne gangen, kommer av belastningen av å fortelle samme historie flere ganger. Dessuten vil han at folk skal vite det.

– De får høre at jeg har lyst til å leve. Jeg trekker meg ikke unna, sånn som jeg kanskje gjorde sist.

Responsen etter at begge har lagt ut innlegget, har vært overveldende for begge.

– Jeg føler at det er en tsunami av kjærlighet, sier Thorhallsdottir.

Å leve med en farlig sykdom, har ført til at Borgersen setter mer pris på livet.

– Materielle ting er ikke viktig for fem flate øre. Å våkne opp er en sann glede. Alternativet er skikkelig ræva.