Gode gamle hopphistorier

Venneforeningen Ringerikes Museum inviterte til gjensyn med gode gamle lokale skihoppere i Svenskestua. Foran sitter til venstre Svein Solheim fra venneforeningen, og til høyre foredragsholderen og lokalhistorikeren Gudmund Bakke. Foto: Fiefoto.

Venneforeningen Ringerikes Museum inviterte til gjensyn med gode gamle lokale skihoppere i Svenskestua. Foran sitter til venstre Svein Solheim fra venneforeningen, og til høyre foredragsholderen og lokalhistorikeren Gudmund Bakke. Foto: Fiefoto. Foto:

Av

Referat fra Venneforeningen Ringerikes Museum.

DEL

Innsendt
Svenskestua på Ringerikes Museum var fullsatt tirsdag kveld da den kjente lokalhistorikeren Gudmund Bakke fortalte historien om gode gamle lokale skihoppere, fra Elling Bekken vant sitt første renn i 1865 og fram til i dag, med Anders Jakobsen og Silje Opseth. Møtet blei arrangert av Venneforeningen Ringerikes Museum i anledning av at det nå er en skiutstilling på museet.
Det var imponerende å få et innblikk i hva for et yrende liv det har vært i store og små bakker opp gjennom årene. Massevis av entusiasme, krefter, dristighet og godt kameratskap har fostret skihoppere på høyt nivå.
Men det er jo fortærende da, at Soknedalen kunne vært skisportens vugge i stedet for Morgedal. Elling Bekken fra Rud i Soknedalen var en husmann som blei den første lokale idrettsstjerna. Det blei sagt at soknedølene var de mest vågale. I bakken på St. Hans-haugen i Kristiania blei han nummer to etter Sondre Norheim, og dermed glapp eiendomsretten til skisportens vugge, påpekte Bakke humoristisk.

Hvor populær hoppsporten var, forteller det faktum at 2000 tilskuere møtte opp på åpningsrennet til Livbakken i Hønefoss. Til hovedlandsrennet i 1911 kom det 5000, og Otto Tangen fra vertsklubben vant. Fossekallen fikk sin første bakke ved Molvald i 1908, og da vant Anton Olsen.
Av andre gode gamle hoppere som blei nevnt, var Reidar Andersen, som hadde god stil både på hopp og antrekk, alltid med hvite hansker, og som var den som oppfant kengurulomma på anorakken. Broren Olaf var også i Norgeseliten, men mange husker ham like godt som vaktmesteren på gymnaset.
Eilert Dahl var på topp i kombinert, det var også Ole Henrik Fagerås, som bare trente på hopp. Skiløpinga fikk han mer enn nok trening av på jobben i skauen. Arne Erlandsen og Leif Kjemperud var av de som blei nevnt, likedan Jack Alfredsen fra Rabba, en hopper absolutt i verdenstoppen. På grunn av skade kom han ikke til OL i Cortina, et mesterskap som mange mener han hadde vunnet. Broren Werner blei nordisk mester i Danmark, av alle steder! Snøen var fraktet på jernbane fra Finse.
Asbjørn Osnes fra Jevnaker var blant de beste på 50-60 tallet. Han elska å hoppe langt, og satte Norgesrekord på 108,5 meter i Vikersund. Alle gutta på Jevnaker hoppa på ski, sa Gudmund. : Med tresåler på beksømstøvla kunne de spikre dem fast i hoppskiene så de blei mer stødige.

Svenn Andersen hoppa i Hengslebakken til vårflommen i Begna oversvømte sletta. Birger Jørgensen vokste opp ved Livbakken og var en av de beste i Buskerud. Men en gang storhopperne fra hele verden skulle delta i renn i Holmenkollen, inviterte Lars Grini dem til et «oppvarmingsrenn» i Flågenbakken på Gran dagen før. Da var Birger med, og han blei nummer to, bare slått av Bjørn Wirkola. Så han kunne nok danke ut verdenseliten han også.
Fra Hole blei det nevnt Erik Ullern, som fikk en bråstopp i karrieren. I Vestjordsbakken hadde noen laget sprett på hoppkanten, så hoppet blei en ufrivillig flytur som endte med to brukne bein.
Nevnt blei også 17. mai 1959 da det var hopprenn på St. Hans-haugen i Hønefoss med tilbragt snø fra Ringkollen og halmhauger på sletta. 3000 tilskuere troppet opp blant snø og halm, grønne bjørker og vaiende flagg.
De siste årene har hoppanlegget på Ringkollen vært et viktig tilskudd. Takket være ildsjeler som Arne Wefring og andre, blei hoppinteressen vakt på nytt. Ikke minst hos haugsbygdingen Anders Jakobsen, som takker Ringkollanlegget for at gnisten blei tent hos ham. Og resten er, som vi veit, historie.
Fie


Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags