Julehilsen fra Panthers: – Du trenger ikke sammenligne deg syk av hva andre ser ut å få til

TRENER: Hovedtrener Martin Boork flankert av en liten gruppe Panthers-spillere etter nok en treningsøkt.

TRENER: Hovedtrener Martin Boork flankert av en liten gruppe Panthers-spillere etter nok en treningsøkt. Foto:

Av

«The Ringerike way» sesong nr. 1 i GET-liga. Julehilsen fra Panthers!

DEL

Til distriktet, bare sånn at dere vet; Det tok kanskje åtte år i første divisjon, og vi bygde alt fra ingenting, MEN: reisen har akkurat startet.

Vi måtte, på samme måte som alle fjellklatrere som skal ta seg opp Mount Everest, bruke en viss tid fra Katmandu til Base Camp for ikke å få høydesyke seinere. De første litt vinglete skrittene er unnagjort.

Ja, vi detter fortsatt innimellom på rumpa, slår oss kanskje til og med blodige, og må innimellom synes litt synd på oss selv. Men av egen kraft er vi oppe etter å ha krabbet rundt lenge på gulvet i norsk ishockey.

På gulvet er fallhøyden mindre, det blir maks noen blemmer og ikke høye fall som nå når vi stiller oss på begge beina. Men som alle barn og unge er vi ikke opptatt av det som har vært. Vår korte historie er vi stolte av, men det er ikke noe vi lener oss på. Vi skal opp. Vi skal fram. Vi ser oss ikke tilbake. Vår beste tid er foran oss.

De første litt vinglete skrittene er unnagjort.

Ja, vi vet at Get-ligaen er svært tøff og krevende. Det er Mount Everest. Men vi i hockeyfamilien Panthers har ikke kommet dit vi er i dag ved å vente og be om unnskyldning når vi prøvde og når vi feilet. Vi har ikke søkt utfordringer fordi de er lette uten heller motsatt fordi de er harde. Harde sånn at vi vet at det er kun det beste av hver enkelt frivillig ildsjel og amatør iskriger som kreves. Hver trening. Hver kamp.

Og på den måten skal vi rulle ballen opp til toppen på lik måte som de tre mennene i skulpturen på Kistefoss prøver å gjøre. På den måten er vi som Sisofys. Ballen kanskje ruller ned til bunn mange ganger. Men tro meg, med et riktig selvbilde er det å gå på en smell helt ufarlig. Du prøver bare igjen.

Vi skal opp. Vi skal fram. Vi ser oss ikke tilbake. Vår beste tid er foran oss.

Med et riktig selvbilde løser du utfordringer som reisen til toppen krever, du trenger ikke som vårt samfunn i dag sammenligne deg syk av hva andre ser ut å få til, hva andre gjør eller ikke gjør. OG; du trenger ikke å gjøre det alene. Vi er best sammen i dette distriktet.

GOD STEMNING: Panthers-trener Martin Boork (til venstre) på sidelinja.

GOD STEMNING: Panthers-trener Martin Boork (til venstre) på sidelinja. Foto:

La meg ta et eksempel fra forrige uke; Etter to (av tre) svært gode perioder forrige torsdag mot Frisk/Asker er det 1–3 ledelse til Asker laget. To blytunge mål helt i slutten av periode nr. to blir som et hardt slag i magen, og vi kommer oss ikke helt på beina til siste periode, og det ender med et småpinlig tap 1–7 på hjemmebane.

Og etter en slik match blir det som regel lite eller null timer søvn. Det gjør fysisk vondt i kroppen.

Du går på en annen butikk enn vanlig og handler til fredagstacon for å slippe at møte noen som kjenner deg igjen. Alle trafikklysene i Hønegata blir røde når du kommer kjørende. Og i Eggemobakka står det alltid en trailer fast. For noen-og-tjuende-gangen har du tapt igjen. Men mer tid å synes synd på seg selv er det ikke.

Torsdag match. Fredag jobb. Lørdag trening.

Og søndag ettermiddag er det kamp nr. fire på syv dager. Storhamar. Norgesmestere. Topp i Europa i år. Patrick Thoresen. Shit. I en liten del bakerst av Martin Boorks hjerne som har begynt å drømme om varme juli dager igjen, har jeg en stemme som sier «I dag kommer det inte mycket folk, grabben». «Du kommer att frysa ihjäl i båset i dag». Men sånn ble det ikke.

Men noe skjer. Folk kommer. Vi er ikke alene.

Allerede før kampen var det gratis suppe til frosne og sultne hockeysjeler fra Fengselet i samarbeid med Profilmonteringsgutta. Næringslivet er der. De støtter oss trofast. Det skjer noe rundt kampen. Ikke noen konsert kanskje. Men noe skjer. Folk kommer. Vi er ikke alene.

Og allerede de første minuttene av kampen merker jeg at femterekka og hallen, som er 600 sjeler stor denne ettermiddagen, dundrer på som vi er Norges beste hockeylag.

ISKRIGERE: Michael Søderberg og Ringerike Panthers.

ISKRIGERE: Michael Søderberg og Ringerike Panthers. Foto:

Et eller annet sted i de som kommer og ser på nå når nyhetens behag er litt over og vi blitt et bunnlag så har de fortsatt trua. Trua på at vi kan slå alt og alle. At vi gjort det før og kan gjøre det igjen. At du faktisk kan gå fra hallen stolt av ditt lag og ditt distrikt (uansett resultat) når du ser den vanvittige innsatsen disse gutta legger ned. At noe er i utvikling og noe er på gang.

Og faktisk, i den første perioden, er vi ikke langt unna Norges beste. Den er ikke magisk den første perioden på den måten at vi spiller Storhamar helt ut av hallen. Vi er ikke der enda. Men at gutta jobber og skøyter dem helt ned i Randselva, det gjør vi. Og når kampen i andre og tredje periode er helt jevn, så spiller gutta og kriger i beste hockeymiks som det ikke fantes noen morgendag. At det var femte kampen på 11 dager spilte ikke noen rolle. Hvem vi spilte mot var til slutt bare en liten detalj. At vi gikk på en smell på torsdag var glemt og uten idrettspsykolog eller kriserubrikker tok gutta sammen neste lille steg mot toppen. Sammen. Sammen med dere.

I alt som er av utfordringer for distriktets stolthet av iskrigere er det kun sammen som klubb med publikum og næringsliv som bestemmer hvor langt vi kommer opp fjellsiden av Everest. Og selv om vi måtte ta enda et tap etter straffer, så vet jeg at alle fra Ringerike fra den kampen kommer på torsdag den 20/12 igjen. Stolte. Forventningsfulle. Klare til kamp mot Stavanger, som har vunnet seks av de siste sju norgesmesterskap-titler, og har et vanvittig stort budsjett og lommebok. Og akkurat julehandlet en ny spiller.

At vi gikk på en smell på torsdag var glemt og uten idrettspsykolog eller kriserubrikker tok gutta sammen neste lille steg mot toppen.

Og mest av alt står det en voksende bredde av barn og ungdommer og ser på oss. Ser på gutta. Kommer du fra Ringerike er alt mulig. Om du har store drømmer og vil noe så kan du klare det. Du behøver ikke be om unnskyldning for å gå ut av komfortsonen.

NHL har sin Connor McDavid. Norge sin Zuccarello. Og vi vår Petter Ellefsen. Vi har vår stadig voksende bredde, og flere barn enn noensinne som vil til ishallen. Skøyteskole. Hockeyskole. To helt nye påmeldte lag av ungdom som vil spille hockey som er 10–12 år gamle. Som endelig fått overtalt skeptiske foreldre. Fysisk aktivitet. Mestring. Drømmer. Glede.

FEIRER: Johan Kallio feirer foran publikum etter en bra kamp.

FEIRER: Johan Kallio feirer foran publikum etter en bra kamp. Foto:

Og akkurat nå på den nasjonale scenen, kalt rikspressen, består de lokale Ringeriksbidragene av en lang E16 debatt, Leiv Vidar og Ringerike Panthers. Jeg vet at det kanskje er noen til. Jeg spissformulerer kanskje litt for å provosere. Jeg ser kanskje ikke hele «distriktsutviklingen» eller skjønner helt denne her «byplanen» politisk.

Jeg er også en innflytter og kanskje ikke lokal nok for å ha en noe å si om dette. Jeg har på en måte skjønt at jeg får kjøre denne grusveien til hallen uten parkering og lys helt til noen ulykke skjer, eller ishallen brenner ned. Asfalt, parkering nye bygg og gatelykter er kanskje for andre idretter i dette distriktet.

Fremtiden er uklar, men du verden for et potensial vi får vist Hønefoss, Hole og Jevnaker at dette distriktet har hvis du tør gjøre jobben. I mellomtiden får vi klatre videre. Ta oss fra Base Camp opp og ned første stigning til neste leir litt nærmere toppen. Akklimatisere oss, lære oss neste nivå. Lære oss at gå bedre så at vi kan løpe snart. Rulle ballen på Kistefoss opp enda en gang. Og ta Ringeriksflagget rundt Norge og måle oss med de beste. Og ikke alene.

«Om du skal gå fort fram, gå alene. Men om vil du nå langt, gå sammen.»

God Jul og godt nytt år Ringerike. Takk for støtten!

Martin & Per

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags