Gå til sidens hovedinnhold

Innhenting av smarte data må lovreguleres | Thorleif Gravdahl

– De store amerikanske dataselskapers profitt er enorm.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selskapenes markedsverdi, skapt de siste to tiår, overstiger langt verdien av tradisjonelle industri- og handelsbedrifter. Profitten kommer fra salg av bearbeidet brukerinformasjon om deg og meg.

Selskapenes kunder er annonsører som ser nytten av å kartlegge våre kjøpspreferanser. Techselskapene bygger utrettelig opp nye og finurlige overtalingssystemer som virker manipulende på våre handlingsvalg og eventuelle oppførsel.

De beste hjerner

De har nok kapital og de beste hjerner til rådighet. Det er ytterst lønnsomt å få folk til å oppføre seg på en forutsigbar måte, en måte som åpner opp for videre manipulasjon.

Smarte data oppstår fra selskapenes overvåkning av deg og meg, på nettet og i det virkelig liv. Våre menneskelige erfaringer er selve råvaren. Sensorene for innhenting av data utbygges overalt.

Vi gir frivillig fra oss en mengde opplysninger om oss selv, men den virkelig store datafangsten foregår i det skjulte. Det samme gjelder for den videre analysen og maskinelle bearbeidingen til markedsdata, forøvrig sterkt etterspurt for sin påvirkningskraft og evne til å utløse kjøpsbehov. Disse data blir auksjonert bort og dukker opp på våre skjermer og ellers overalt hvor noe er knyttet opp mot internett.

Alle våre innerste kriker og kroker åpnes for gransking.

Innsamling i det skjulte

Datainnsamlingen foregår for det meste i det skjulte nettopp fordi dette er individuelle data fra vårt privatliv. Vi ønsker alle å ha noe privat. En nødvendighet for oss som individ. Alle trenger et rom bare for seg selv.

Men selskapene bryr seg ikke om dette. Elektronisk datafangst om menneskelige følelser og atferd er et nytt og uregulert område, på samme måte som naturen og utnyttelsen av denne var for industriutbyggingen på 1800-tallet.

Dataindustrien oppdager egentlig ikke noe nytt om mennesket og menneskelivet. Det betenkelige er at de synes å skjele til og spille på de mindre gode sider ved mennesket i utformingen av sine påvirknings- og forutsigelsesprodukter.

Om dette har Harvardprofessoren Shoshana Zuboff i sin 700 siders bok «Overvåkingskapitalismens tidsalder», på norsk i 2020, gitt oss en grundig og omfattende innføring med dokumentasjoner og sitater fra ledende tech-personer.

Enorm profitt

Å sette folk over hele verden i forbindelse med hverandre, og å gi folk tilgang til all verdens kunnskap med enkle klikk, var det dataselskapene lovet ved oppstarten.

Disse idealistiske målsetningene viste seg ulønnsomme etter en tid. Man gikk da over til å bli annonseselgere på sine plattformer, hvilket raskt ga enorm profitt. Siden har man fortsatt med å utvikle produkter for å utløse forbruker- og kjøpslyst samfunnet.

Så i stedet for å løse samfunnsviktige oppgaver, som miljø- og naturvern, sykdom og pandemi og økende ulikhet, har man fortsatt denne praksisen.

Gjentatte avsløringer fra avhoppere, lekkasjer av interne dokumenter, varslere og myndighetshøringer har bekreftet denne uheldige utviklingen. (Se for eksempel flere artikler i Aftenposten, blant annet 051121 og 151121).

Av uvurderlig hjelp

Datateknologien er egentlig av uvurderlig hjelp for oss nå og i fremtiden, men den må komme inn under demokratisk kontroll og lovreguleres av samfunnets myndigheter raskest mulig.

Bare slik kan dataindustriens unødvendige inntrenging i vårt privatliv og enorme innsamling og bearbeiding av bruker- og atferdsdata for markedsmessige formål stoppes.

Kommentarer til denne saken