Gå til sidens hovedinnhold

Ingen vei utenom ordinært folkemøte etter sommerferien | Bjørn Aage S. Holmen

– 0,15 prosent av Ringerikes befolkning fikk fulgt webinaret om Lloyds marked/høyhuset til slutten i går. Rundt 50 personer. Er det dette du kaller folkemøte, rådmann? Virkelig?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra oppveksten i Trøndelag på 90-tallet kan jeg huske at vi hadde en rådmann som bodde bare noen hundre meter fra kommunehuset. Midt i sentrum.

LES OGSÅ: Snøhetta om høyhuset: – Fossen og høyhuset skal snakke sammen

Han var en faglig skarp og driftig kar som tok pulsen på befolkningen. Drev saker effektivt fram til beslutning, men skjønte også når det var riktig å trekke i håndbrekket. Avvente fyllestgjørende dokumentasjon, for eksempel. Han hadde full kontroll. Og full tillit – fra alle hold.

Å møte kritikk selv

Han var i Namdalsavisa, egenhendig, så å si daglig for å svare på spørsmål og kritikk. Å stå i, og håndtere, kritikk følger jo nærmest med stillingsbeskrivelsen til rådmannsembetet. Det skulle også bare mangle.

En rådmann er tross alt øverste administrative leder for den institusjonen som forvalter innbyggernes fellesskapsressurser og interesser.

Rådmannen foreslår hva politikerne skal beslutte

De overordnede beslutningene er det som kjent lokalpolitikerne som tar. Men det er Rådmannen som foreslår hva politikerne skal beslutte.

Det er Rådmannen som står ansvarlig for de dokumentene - sakspapirene - som leveres til politikerne før en beslutning skal tas i formannsskap og kommunestyre. Hvilken informasjon som vektlegges.

Hva som unnlates eller nedtones. Ikke minst er Rådmannen også ansvarlig for den administrative prosessen som danner grunnlaget for de sakspapirene politikerne får utdelt.

Må være enkelt tilgjengelig selv

Nettopp derfor er det særdeles viktig at rådmannen er tilgjengelig for offentligheten.

At han selv også svarer raskt, tydelig, og lett forståelig når det stilles kritiske spørsmål til den administrative prosessen i en sak.

Kritiske spørsmål må kunne stilles uten å kjenne frykt

Som regel er det pressen som stiller kritiske spørsmål. Det er pressens samfunnsoppdrag å gjøre nettopp det. Dessverre er det ikke alltid pressen gjør det likevel.

Da kommer spørsmålene ofte fra innsikts- og samvittighetsfulle innbyggere i stedet.

Hvis ingen stiller spørsmålene har vi et demokratisk problem. Hvis ingen tør å stille dem er det en demokratisk katastrofe.

Skyver andre foran seg

Måten rådmannen i Ringerike har håndtert, eller snarere ikke håndtert, kritiske spørsmål på den siste tiden, har gjort meg betenkt. Og ganske trist.

Blant annet har innbyggere som bruker av fritiden sin på å skrive velmente og faglig solid forankrede debattinnlegg i Ringerikes Blad blitt møtt med en sarkastisk og arrogant holdning og tone fra Rådmannens kommunikasjonsdivisjon:

  • der spørsmål som blir stilt til kommunens administrasjon, åpent i debattinnlegg, besvares med innkalling til et lukket «mange-mot-en»-møte på Rådhuset.
  • der forslag om et åpent og transparent møte i stedet, med rettferdig, faglig relevant og balansert representasjon, og en på forhånd satt dagsorden, blir avfeid uten saklig begrunnelse.
  • der den eneste offentlige kommunikasjonen rådmannen foretar seg på egen hånd, gjøres i form av en slags «snakker-om-den-vanskelige-tiden»-intervju i Ringerikes Blad. Et intervju der en angivelig «personlig kritikk» mot rådmannen preger overskriften med fete typer. Hva slags personlig kritikk? Den kritikken jeg har fått med meg har vært knyttet til utøvelse av stilling, ikke person.

Ingen vits å stille spørsmål

Det har dessverre lite for seg å stille spørsmål til rådmannen og kommuneadministrasjonen i saken om Lloyds Marked/høyhuset, det tror jeg vi alle kan fastslå.

Jeg kan også fastslå at den situasjonen vi har på Ringerike for tiden aldri ville ha oppstått i min fordums hjemkommune, der vår kjære rådmann satt ved roret i over 30 år.

Til redaktøren i Ringerikes Blad

Mine spørsmål går derfor i stedet til redaktøren i Ringerikes Blad, Sissel Skjervum Bjerkehagen. Jeg har forstått at avisen på lederplass ikke ønsker å ta stilling til selve prosjektet.

Men hva med den svært korte høringsfristen, som Rådmannen satte til 29. juni? At det på grunn av den ikke kan arrangeres noe ordinært folkemøte i den nyere tids mest kontroversielle utbyggingsprosjekt på Ringerike?

I sistnevnte spørsmåls forbindelse minner jeg om mine tre ankepunkter knyttet til anvendelse av webinar, i teksten «Å kalle et webinar for folkemøte er en hån mot demokratiet».

Vi har fått tydelig demonstrert at disse ankepunktene mot webinar i stedet for ordinært folkemøte stemte på en prikk.

Folkemøte etter sommerferien tvinger seg fram

Jeg kjenner ikke politikerne i Ringerike. Dog har jeg hørt mye bra om dem. Og uavhengig av standpunkt i Lloyds Marked/høyhuset-saken så er jeg overbevist om at de alle er sitt ansvar bevisst hva angår folkets mulighet til reell medvirkning i denne svært omstridte og betente saken. At de forstår at det er ingen vei utenom å arrangere et ordinært folkemøte etter sommerferien.

For dette er ingen vanlig sak, selv om det er det rådmannen presenterer den som, ved at han har satt minimumskravet på kun 6 uker som høringsfrist. I en sak som ikke haster i det hele tatt.

Høringsfristen må utsettes til 15. september

Politikerne kan enkelt rette opp dette, ved å utsette høringsfristen til midten av september. Slik at et ordinært folkemøte kan arrangeres i midten av august.

Det har også den dyktige gründeren og utbyggeren tydeligvis skjønt. For han hadde visst ingenting imot utsatt høringsfrist, fikk vi vite i webinaret.

Kommentarer til denne saken