Gå til sidens hovedinnhold

Idrettskroner må gå til aktivitet | Kristine Grønlund

– Idretten er basert på frivillighet, og Ringerike kommune må sørge for at mest mulig av idrettslagenes inntekter fra vaffelsteking, medlemskontingenter og dugnadsarbeid går til idrettsaktivitet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At nesten 20 prosent av befolkningen sier at de eller noen i deres familie har latt være å delta på en fritidsaktivitet på grunn av kostnadene, viser hvor viktig det er at kommunen gjør sitt for å åpne opp idretten for alle.

I fjor innførte kommunen gratis leie av kommunale haller til aktivitet for barn og unge opp til 19 år. Dette er viktig bidrag til å redusere idrettslagenes driftsutgifter, så idrettslagene kan bruke mest mulig av midlene sine på økt aktivitet.

Nyinvesteringer og anlegg

I kommende budsjettprosess håper jeg kommunestyret følger opp dette ved å redusere idrettslagenes utgifter til kommunen også når det kommer til nyinvesteringer i anlegg. Dette kan blant annet gjøres ved å subsidiere byggesaksgebyrene for idrettsanlegg.

Å satse på idretten er en av de viktigste investeringene kommunen kan gjøre. Aktive barn gir friskere voksne, noe som sparer samfunnet for framtidige helseutgifter. Idretten skaper lagfølelse, gir mestringsopplevelser og utvikler barns samarbeidsevner.

Ringerike kommune ønsker å være en attraktiv bostedskommune, og gode fritidstilbud bidrar til gode lokalsamfunn. I den nylig vedtatte samfunnsdelen av kommuneplanen, pekes det blant annet på viktigheten av å investere i et fritidstilbud av høy kvalitet. Et av hovedmålene i samfunnsdelen er at alle skal ha mulighet til å delta i idrettsaktiviteter.

En sosial utjevner

Idretten har potensiale til å være en viktig sosial utjevner - reglene i en håndballkamp er like for alle, uavhengig av hvilken sosial og økonomisk bakgrunn du har. For at alle barn skal kunne stille til kamp, må prisen for å delta i idretten være så lav at økonomi ikke blir et hinder. I tillegg må idretten ha plass til alle som ønsker å delta, og da er vi avhengige av at det bygges nye og tidsriktige anlegg.

Tidligere bidro kommunen i større grad med medfinansiering av nye anlegg. Når kommunen i mindre grad enn tidligere bidrar med anleggsmidler til idrettslagene, må kommunestyret se etter andre måter de kan støtte idretten.

I Ringerike kommune beregnes saksbehandlingsgebyrer basert på bygningers areal, noe som gjør at prisen for å få byggetillatelse ofte blir høy for idrettslagene.

Dersom for eksempel HBK skal bygge ny kunstgresshall, vil bare kommunens saksbehandling koste godt over 50.000 kroner. Dette er penger klubben må hente inn fra sponsorer, ved å søke på ulike støtteordninger eller gjennom dugnadsarbeid. Disse pengene kunne ha vært brukt til å bygge anlegget, redusere medlemsavgiftene, arrangere sesongavslutning eller et helt annet formål som skaper aktivitet og idrettsglede.

Gratis aktivitet

Kommunestyret har allerede vist vilje til å støtte drift i idrettslagene, ved å gå vekk fra selvkostprinsippet og la idrettslagene bruke haller og gymsaler gratis til aktivitet for barn og unge.

Jeg håper neste års budsjett er året de velger å gjøre det samme når det kommer til investeringer i nye anlegg, gjennom å dekke saksbehandlingen av nye idrettsanlegg over kommunens ordinære driftsbudsjett, og ikke gjennom selvkostgebyrer.

Disse pengene får kommunen mye mer igjen for ved at de brukes på aktivitet i idrettslagene. Dette vil være et viktig steg på veien for å kunne virkeliggjøre kommunens visjon – idrettsglede for alle!

Kommentarer til denne saken