Gå til sidens hovedinnhold

I dag holder norsk arbeidsliv pusten

Fredag starter meklingen i lønnsoppgjøret for frontfaget. Nærmere 30.000 kan bli tatt ut i streik dersom ikke partene blir enige innen natt til søndag.

Klokka 10 fredag starter meklingen mellom LO, YS og NHO på Hotell Opera i Oslo sentrum. Mye står på spill. Om ikke partene finner fram til enighet hos Riksmekleren innen midnatt natt til søndag, kan Norge våkne til stillstand i praktisk talt alle rutebusser og en rekke ferjesamband.

Mer enn 23.500 LO-medlemmer og 5.500 YS-bussjåfører vil gå ut i streik allerede i første uttak.

LO tar ut medlemmer fra kollektivtransporten og ferjetrafikken, men også i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon, samt enkelte industribedrifter. De velger derimot å skjerme hardt koronarammede næringer som reiseliv og restaurant.

– Vi går inn i denne meklingen med mål om å bli enige. Samtidig konstaterer jeg at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt. Over 23.000 LO-medlemmer i privat sektor står klare til å streike fra søndag og ta kampen for hele arbeidslivet mot NHOs provoserende krav om reallønnsnedgang, sier fungerende LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Mellomoppgjør

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, minner om de uvanlige omstendighetene.

– Vi må huske at dette ikke er et vanlig lønnsoppgjør. Det er et lønnsoppgjør som kommer midt i en krise vi ikke har sett siden krigen, sier hun til NTB.

Partene er kalt inn til Riksmekleren etter at LO og NHO brøt forhandlingene 25. mars. Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Det har ikke vært streik i et mellomoppgjør siden før krigen.

Uenigheten mellom partene handler i stor grad om ettervirkningene av koronapandemien. NHO og arbeidsgiverne mener norsk næringsliv må skjermes mot for bratt stigning i lønna etter pandemien og ber om moderasjon i industrilønningene for å ivareta norsk konkurransekraft.

– Det største skillet i landet vårt går mellom de som har jobb og de som ikke har det. For å sikre arbeidsplassene må vi sikre konkurransekraften til bedriftene, sier Melsom.

Det er anslått at lønnsøkningen vil bli på 2,2 prosent. Det er i realiteten en svekkelse av kjøpekraften, ettersom forventet prisvekst ligger på 2,8 prosent. Dette er svært vanskelig for LO og YS å svelge. De krever at kjøpekraften må opprettholdes, og at lavtlønte må sikres et ekstra tillegg.

Moderate krav

Følsvik har tidligere uttalt til NTB at LOs krav er moderate.

– Vi har i utgangspunktet et moderat krav om å sikre, ikke øke kjøpekraften. Det er jo en sterk føring for moderasjon. Vi har et veldig klart mandat fra vårt representantskap. Det er helt uaktuelt å akseptere en reallønnsnedgang, slår den fungerende LO-lederen fast.

Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen, og dermed legger normen for andre sektorer. I slutten av april skal offentlig sektor begynne sine lønnsforhandlinger.

Både lærere og sykepleiere krever et solid lønnsløft etter å ha stått i pandemiens frontlinje gjennom det siste året. Offentlig ansatte reagerer også på at de var alene om å holde seg til fjorårets ramme på 1,7 prosents økning.

Kommentarer til denne saken