Gå til sidens hovedinnhold

I dag fyller Hønefoss kino 100 år

Artikkelen er over 2 år gammel

1. januar 1919 åpnet den første kommunale kinoen i Hønefoss.

Innsendt

Den erstattet tre private kinoer som byen da hadde. Norge var først ute i Norden med kino. Den 6. april 1896, gikk Norges første filmforestilling med levende bilder av stabelen på Cirkus Variete i Tivolihagen i Christiania. Filmen ble altså karakterisert som tivoliunderholdning!

Det gikk ytterligere åtte år før Christiania fikk Norges første kino.

I Hønefoss avslo formannskapet I juli 1907 en søknad fra G. Vestern, H. Trøsdal og Karl Alvim om tillatelse til å drive «kinematografteater» i Hønefoss. I vedtaket sto det at «Formannskapet finner enstemmig, i likhet med politimesteren at et sådant foretakende her på stedet må finnes mindre lønnende så vel for kinematografens innehaver som for byen, og kan ikke være med å anbefale at tillatelse gis». «Skulle politimesteren likevel innvilge noen av andragende, så bør der minst betales en avgift a 10 kroner pr. uke.

8. september 1907 holdt allikevel Cordial Kinematograftheater fra Christiania den første offentlige framvisning av levende bilder på lokalet Ringerike.

Det var stor familie- og barneforestilling klokken 5 og stor gallaforestilling kl. 8. Billettprisen på 1. plass var kr 0,75.

I november samme år startet Karl Alvim Hønefoss Kinematograf opp med faste forestillinger i Håndverkerforeningens lille sal kl. 5. «De der ikke faar se den ene forestillingen kan se den neste uten ny billett» sto det i annonsen.

Haakon Sødal som senere ble kommunens kontorsjef fortalte at «Vi gutta passet alltid på å komme ca. ti minutter for sent slik at vi kunne sitte over og se programmet to ganger».

(Femti år senere la han ned mye arbeid og prestisje for å få reist Samfunnshuset med kinolokale.)

Alvim viste ikke bare film – han tok også opp film. Første gang skal ha vært da Kong Haakon avla et besøk i 1909. En ny film ble tatt opp da kongen kom for å overvære Livs landsrenn i 1911.

Tre private kinoer ble etter hvert etablert i Hønefoss:

«Central Kinematograf» lå i Storgaten 10. Den ble drevet av Theodor Olsen. Han tilbød kommunen sommeren 1915 å overdra kinoen. Det ble satt ned en komite for å utrede saken, noe som ikke gikk igjennom bystyret.

En tid drev fotograf Johansen «Grand Kino» i hjørnegården Stabellsgate – Flatturnsgate. Den må kun ha vært i drift bare en kort tid.

Den dyktige cellist Einar Frydenlund-Holm drev barberforretning i Stabellsgate. Rundt 1913 kjøpte han kinoen og etablerte han seg som kinoeier i Flatturnsgate 2 (vis-à-vis Ringerikes Sparebank), og kalte kinoen « Verdenstheateret». I 1914 var billettprisene her 35 øre for voksne og 15 øre for barn. Datteren Connie har fortalt at kinoen var godt besøkt og folk sto som sild i ei tønne. De hadde et variert program.

Einar Frydenlund Holm var opprinnelig fra Oslo, men kom til Hønefoss etter å ha avtjent sin verneplikt på Hvalsmoen, hvor han også klippet offiserer og menige.

Åpnet en ny verden

Kinoene må imidlertid ha åpnet en helt ny verden for småbyen og de omliggende distrikters befolkning.

Behovet for egen barneforestilling var allerede til stede i 1911, da formannskapet henviste til magistraten om å utrede dette.

Sigurd Evensmo sier om utvalget av film denne tiden at det var mange voldsfilmer. Publikum ble vennet til – og forlangte – «harde» filmer. Repertoaret må likevel ha vært variert. Et lite hjertesukk i Ringerikes Blad i 1915 tyder på det, etter at Verdenstheateret hadde vist en fransk krigsfilm om erobringen av Esass: « Vi anerkjenner Kinemategrafernes Arbeid paa at faa Filmer med Rot o Virkeligheten utenom de evindelige Kjærlighetshistorier». Det om utvalget den gang, den store sjarmør Valentino ofte rådet lerretet. Ellers var Max Linder en populær stjerne med filmer som « Max hos en kvindelig læge». Ellers viste « Verdenstheateret» filmen « Paulines Eventyr i 1916

Den kommunale kinodriften

Kommunen vedtok i desember 1918 å starte kommunal kinodrift. 6. desember inngikk kommunen leie av «lokalet Ringerike» for 3 år. Samtidig blir Einar Frydenlund ansatt som kinodirektør. Dette kom nok litt ubeleilig for de andre som drev sine private kinoer. Polly Jacobsen ble også ansatt som pianistinne i desember. Billettprisen ble fastsatt til 75 øre for voksne og 25 øre for barn.

Hønefoss kino hadde fire programmer ukentlig med 12–14 musikknumre per gang. Åpningsfilmen var «Jeanne d’Arc – Jomfruen fra Orleans.

Søsteren til Frydenlund Holm solgte billetter på kinoen. Frk. Sørensen og datteren til Holm «, Conni fra Hønefoss», spilte senere piano til stumfilmene til filmene. Det var ofte vanskelig å koordinere spillet med filmene til å begynne med.

Håndverkeren

I 1924 ble Liv A. Hundstad ansatt som bestyrer etter Frydenlund Holms død. I hennes tid kom også lydfilmen i slutten av 1920 årene. Til å begynne med var ikke utvalget så stort, så man fortsatte tidvis med stumfilmer hun var til 1944.

På begynnelsen av 1950 tallet var Oskar Rønning kontrollør, og i 1956 ble Thorbjørn Engebretsen tilsatt i stillingen.

i midten av 1950 tallet begynte man å selge sjokolade i salen før forestillingene. DR første «sjokoladejentene» var Anne Marie Knutsen og Randi Borg. Senere overtok Eva Ingebrigtsen og Kari Olsen.

Seinere bestyrere/kinosjefer

Bestyrere ved Hønefoss kino var som regel formenn i kinonemnda. De plukket ut filmer som de satte opp på reportoaret.om kvelden var det kontrollørene som hadde ansvar for driften.

Hans Rustand 1948–51

Otto Hansen 1951–62

Bjarne Håkonsen 1975–77

Kolbjørn Kværum 1977–86

Erik Haraldseth 1980 – 86

Maskinister

På 1930 tallet måtte man ha to kinomaskinister, noe den tekniske utviklingen krevde. Harald Gundhus ble ansatt i 1930 for å bistå Margrethe Holm.

På slutten av krigen (1945) så man seg nødt til å ansette egen køordner til kr 3,- pr. time! Det året ble både Hilmar Knutsen og Oddmar Bakke tilsatt som kinomaskinister. Begge hadde sitt virke ved kinoen i 25 år.

Willy Hansen 1971–83

Egil Lysgård 1977–85

Lauritz Bjerke 1968–76

Hans A. Østlund 1976–86

«Sjokoladedamer»

I midten av 1950 tallet begynte man å selge sjokolade i salen før forestillingene. De første «sjokoladejentene» var Anne Marie Knutsen og Randi Borg. Senere overtok Marit Rustand og Inger Brentebråten, Eva Ingebretsen og Kari Olsen.

Kinoen den gang hadde egne plassanvisere. Det var Bjørn Dahl og Asbjørn Hansen.

Billettprisen var økt til 2 kroner for voksne og 50 øre for barn.

Den gamle kinoen ble revet, og den nye kinoen oppsto i 1962 da Samfunnshuset sto ferdig.

Rolf Smith og hans «Dixi band» hadde også kveldskonserter på kinoen «i gamle dager».

Kinoen den gang hadde egne plassanvisere. Det var Bjørn Dahl og Asbjørn Hansen.

Billettprisen var økt til 2 kroner for voksne og 50 øre for barn.

Den gamle kinoen ble revet, og den nye kinoen oppsto i 1962 da Samfunnshuset sto ferdig.

I nye lokaler

Da Sentrumskvartalet sto ferdig i 2005 ble Hønefoss kino flyttet over i nye moderne lokaler og flere saler. Dessuten rommet 1. et. kvartalet bl.a. Ringerike Bibliotek, Vinmonopol, apotek m, m,

Hønefoss Kino er i dag et 3-sals kinosenter under kinokjeden Norsk Kinodrift AS, som er et datterselskap av Oslo Kino AS.

Kinoen driftes i dag av Nordisk Film. Selskapet ble grunnlagt i 1906 og har sine røtter i filmstudioet i Valby, København. Nordisk Film opererer i dag i hele Norden. Nordisk Film driver også den største kinokjeden i Norge og drifter flere digitale tjenester. Nordisk Film fusjonerte i 1992 med Egmont og er i dag del av et av Nordens ledende mediekonsern.

Følgende har vært kinosjefer etter år 2000: Robert Sigfusson, Kenneth Jønsson, Espen Pedersen, Tage Hybertsen, Jannik Wahlberg Endre Solhjem Knutsen, og nåværende kinosjef Katrine Wang Svendsen.

Kilder er Haakon Sødal, Grete Nystad og Bjørn Knutsen og Berit S. Johansen.

Kommentarer til denne saken