Hvorfor så omfattende hogst i Steinsåsen? | Erik Taubøll

HOGST: - Er denne hogsten en takk for sist til de mange som har engasjert seg for bevaring av fri- og nærturområdet i Steinsåsen, spør Erik Taubøll.

HOGST: - Er denne hogsten en takk for sist til de mange som har engasjert seg for bevaring av fri- og nærturområdet i Steinsåsen, spør Erik Taubøll. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For alle oss som jevnlig bruker friområdet på toppen av Steinsåsen i Hole til turer og rekreasjon, har mange merket seg at de siste dagers hogst har endret området i betydelig grad.

Fra å være et nydelig og fint skogsområde med koselige stier og store gamle trær – noen over 150 år gamle - er mye av furu- og bjerkeskogen hugget ned.

LES OGSÅ: – En klok beslutning om Steinsåsen | Aksjonsgruppa

I området som ble kartlagt i 2019 ble det påvist rundt 40 rødlistede arter, verneverdig kalkfuruskog og området ble karakterisert som naturtypelokalitet verdi A.

Vi forstår grunneiers ønsker om å drive skogen også i et nærturområde som Steinsåsen, men stiller likevel flere spørsmål til akkurat denne hogsten.

Kan være problematisk

En type skogsdrift som er akseptabel i skogområder langt fra folk kan være problematisk i bolignære turområder.

Vi lurer virkelig på følgende:

  • Var det helt nødvendig å gjennomføre en så omfattende hogst i et så lite, men sentralt nærturområde akkurat nå, bare et halvt år etter at Hornemann-familien sist fikk både Fylkesmannen og Hole kommunes nei til å bygge ut dette lille friområdet på 55 dekar? Grunneier har tross alt mer enn 4000 dekar annen skog å hugge i.
  • Har grunneier klart å ta vare på det viktige naturmangfoldet og de rødlistede artene når man kjørte tunge hogstmaskiner rundt i terrenget helt frem til midnatt?
  • Var det nødvendig å kjøre skogsmaskinene delvis i stiene - og hvorfor denne hogsten før telen kommer?

Eller er dette en takk for sist til de mange som har engasjert seg for bevaring av det siste gjenværende fri- og nærturområde i Steinsåsen? En takk for sist til de mer enn 100 innspillene som hver for seg representerte mange mennesker, og som skriftlig protesterte mot grunneiers byggeplaner?

En langsiktig strategi?

Aller viktigst nå er at dette ikke må være ledd i en langsiktig strategi for å redusere naturverdien av området, slik at det i neste omgang ikke lenger fortjener vern.

For da kan grunneier i neste runde søke på nytt om tillatelse til utbygging, og innkassere en betydelig økonomisk gevinst. Det er spørsmålet man kan stille seg etter dette.

Dersom det er tilfellet, er fremgangsmåten selvsagt ikke akseptabel. Det vil dessuten være et angrep på lokaldemokratiet siden kommunestyret har sagt nei til utbygging både i 1984, 2019 og nå i 2020.

Det er nå viktig at også kommunens politiske og administrative ledelse følger med og sikrer innbyggerne en helhetlig og fremtidsrettet bruk av de bolignære frilufts- og turområdene i kommunen.

Viken Skog svarer på kritikken

Det er Viken Skog SA, som hogger i området, på oppdrag for Steinsåsen Utvikling AS.

Det ble utarbeidet en egen hogstinnstruks for området. Innstruksen om hvor hogsten skulle foretas, er fulgt av entreprenør. Det er opprettet nøkkelbiotop (administrativt vern), der konsentrasjonen av rødlistede arter er størst. Hogstmelding med sporlogg viser at innstruks er fulgt.

Det var nødvendig å kjøre skogsmaskinene delvis i stiene. Sti er krysset på noen plasser, men hensyn til stien er ivaretatt. Som kvalitets- og miljøsjef fulgte jeg selv stien etter at hogsten var ferdig, uten problemer.

Stien er ikke merket, og strengt tatt trenger man ikke å ta hensyn til umerkede stier. Hensyn ble allikevel tatt på grunn av at vi regnet med at lokalbefolkningen brukte den flittig.

Området egner seg for hogst på barmark - ikke tæle. Det er grunnlendt, og det ble ikke spor av betydning etter skogsmaskinene. Skogsveien ble noe skadet, men dette vil bli utbedret så snart forholdene ligger til rette for det.

Hogsten ble foretatt i en naturtype kalkskog med verdi A. I forbindelse med skogtaksten i Hole i 2005 ble det utarbeidet en veileder for hogst i kalkskog. Slik som på Steinsåsen. Denne veilederen ligger til grunn for utarbeidelsen av hogstinnstruksen.

I tillegg ble det gitt føringer for hvilke trær som kunne hogges. Det nevnes trær eldre enn 150 år, men dette regnes ikke som spesielt gammelt for furu.

Bjørk er ellers et treslag med mindre biologisk verdi. Viken Skog la vekt på å spare treslag hvor kunnskap tilsier at de biologiske verdiene er størst. Eksempel på Steinsåsen er selje, hassel og asal. Det er satt igjen jevnt med alle treslag slik at jordboende sopp fortsatt skal ha gode livsvilkår.

Viken Skog mener de biologiske verdiene på denne teigen er godt ivaretatt i forbindelse med hogsten, som ikke kan beskrives som omfattende:. Av 55 dekar er 25 dekar ikke berørt av hogsten.

Per Hallgren
Kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken