Gå til sidens hovedinnhold

Hva sier byplanen egentlig? | Høyre

– Ringerike Høyre har vært og er en pådriver for Byplanen, som ble vedtatt av kommunestyret 5. september 2019, med de føringer og med den elastisitet og fleksibilitet som ligger i planen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byplanen, eller Områdeplan Hønefoss som den egentlig heter, har flere målsettinger. Det overordnede er å legge til rette for at flere mennesker skal kunne bo og arbeide i sentrum av Hønefoss, og kunne ha det meste av tilbud i nærheten.

LES OGSÅ: Liv og Ole tok bryllupsbilder ved fossen: – Dette området må ikke ødelegges av høyhus

Planen skal bidra til mindre bilkjøring, og gjøre det lettere å gå og sykle.

Planen skal gi oss de gode torgene og byrommene der mennesker vil like å møtes. Det legges stor vekt på blå-grønne strukturer, altså gress, trær, blomster og vann.

Hva får byen tilbake?

Byplanen skal forene forutsigbarhet og fleksibilitet. Den skal ta hensyn til hva som er viktigst for allmenheten og for byen. Hva gir et prosjekt tilbake til byen, altså til deg og meg? Det er et viktig element i planen.

Dette betyr i praksis at Byplanen ikke setter to streker under et gitt svar. Planen er en rammeplan med noen sentrale føringer.

Først når man ser det enkelte prosjekt kan en endelig avgjørelse tas. Det er noe rom for fleksibilitet.

Tre viktige begreper

Byplanen opererer med begreper som antall etasjer, kotehøyder og strøkskarakter.

Strøkskarakter betyr at det nye skal søke å gli inn det eksisterende strøkets eller kvartalets øvrige bebyggelse. Eksempelvis vil høy blokkbebyggelse i det som er bygder utover på Ringerike kunne bryte med strøkets karakter.

Les også

Nå går det mot byggestart ved brua: – Viktig å ta vare på historien, sier Ellen

Av debatten i kommentarfeltene i Ringerikes Blad og på Facebook synes det klart at dette virker forvirrende på enkelte. Først er det viktig å være klar over at en etasje ikke er det samme som en etasje.

En etasje i et bolighus er oftest 2,40 meter, mens det i et butikklokale eller annet næringslokale oftest er ganske mye høyere.

Derfor er det opererer Byplanen også med kotehøyder for å angi omtrent hvilken høyde et bygg på en spesifikk tomt tåler. For å ta det spesielle prosjektet som diskuteres i debattspaltene akkurat nå:

Lloyds marked, høyhus og Pipetorget. Høyhuset er det som får noen til å reagere. De som reagerer peker på at det er satt begrensninger på 12 etasjer. Til det er å si at det også er satt en kotehøyde.

Les også

Vi har alle et hjerte for byen | Anne-Berit Haugen Rijken

Det planlagte høyhuset er en meter lavere enn satt kotehøyde, og er dermed innenfor Byplanens bestemmelser. Like bak Lloyds-buene kommer et hus med tre etasjer, som også er en meter lavere enn satt kotehøyde.

Dermed er også det bygget innenfor bestemmelsene i Byplanen selv om antall etasjer avviker.

Så kan man like eller mislike arkitekturen, men det er en annen diskusjon.

Byrommene på gateplan

Disse tre nevnte prinsippene i Byplanen åpner altså for at prosjekter i sentrum kan gå i høyden i stedet for å bre seg ut på gateplan. Det muliggjør brede fortau, møteplasser og byrom mellom husene.

Det er der du og jeg skal gå, titte i vinduer, kjøpe en kopp kaffe og se på folk som rusler forbi. Det er der det kan bli plass til trær og blomster, en fontene, gatesjakk til ungdommen og en huske til barna.

Bærekraft

Det er ikke uviktig at et prosjekt er bærekraftig. Et byggeprosjekt må være bærekraftig for utvikleren, altså at det lønner seg. Utbyggeren må på sin side planlegge innenfor de rammer Byplanen gir.

Bærekraftig betyr også at vi som kommune må oppfylle de forpliktelsene vi har overfor staten, som bygger ny firefelts E16 og Ringeriksbanen, med ny stasjon midt inne i byen.

Vi har forpliktet oss som kommune til å sørge for at det bor og jobber flere mennesker i gangavstand til togstasjonen og annen offentlig transport, altså langs kollektivakser som det heter.

Vi har forpliktet oss overfor Viken fylke til å få biltrafikken gjennom sentrum ned og flere til å gå og sykle. Det kan vi bare oppnå ved at flere både bor og jobber her.

En pådriver

Ringerike Høyre har vært og er en pådriver for Byplanen, som ble vedtatt av kommunestyret 5. september 2019, med de føringer og med den elastisitet og fleksibilitet som ligger i planen.

Stemningsbrytende bidrag til by-debatten | Arne S. Sørland

Vi er oss bevisst at vi skal utvikle denne byen på en bærekraftig og urban måte for barna og ungdommene som kommer etter oss.

Som politikere lytter vi selvfølgelig til de kritiske røstene som hever seg. Vi forstår at endring smerter. Skal vi unngå endring av den skyld? Vi lytter også til alle de som ikke ytrer seg offentlig, den tause majoritet. Hvis 100 eller 200 protesterer, hva mener da resten av Ringerikes 30.000 innbyggere? Hvem er da egentlig «folk flest».

Noen fakta

I TEK § 6-2 Høyde 3. ledd er det angitt at etasjeantall ikke skal benyttes for å definere bygningers høyde. Høyde som beskrevet i plan- og bygningslovens § 29-4 annet ledd, er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense.

I Veiledning til tredje ledd heter det blant annet: Kommunen skal godkjenne bygningens plassering og høyde.

Høyder må angis som kotehøyder eller målte høyder. Bruk av etasjeantall for fastsetting av høyder er ikke tillatt.

Kommentarer til denne saken