Under overskriften «Togstasjon på Sundvollen» hadde jeg et innlegg i Ringerikes Blad 6. januar 2020. Samtidig sto et motinnlegg fra Bane NORs kommunikasjonsrådgiver Thea Rønneberg som sier at jeg kommer med «urimelige påstander om lovbrudd som blir framsatt uten dokumentasjon».

Dette har blitt et standardsvar, som passer alt og alle, når Bane NOR kjenner seg tråkket på tærne. Som sine forgjengere kan heller ikke Thea Rønneberg belegge sine ord.

Silingsrapport

Grunnlaget for Ringeriksbanen er gitt ved «Silingsrapporten» fra 2015 og «Forslag til planprogram med konsekvensutredning» fra 2017. (Her finnes ingen konsekvensutredning!)

Les også

Jernbane-ledelsen avviser Ringeriksbane-kutt: – Feil å droppe Sundvollen-stasjon

I Silingsrapportens sammendrag på side 7 av 151 sider, står å lese at det «planlegges etter Plan- og bygningsloven basert på miljøkonsekvenser, kostnader og egenskaper ved infrastrukturen». For oss er § 1–1 «Lovens formål» i Plan- og bygningsloven den suverent viktigste. Der står «Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives».

Negative konsekvenser

Hvor i ovennevnte planprogram og planforslag kan en lese at det er tatt hensyn til de sterkt negative miljøkonsekvensene for Steinsfjorden og Mælingen?

Les også

Forlanger Ringeriksbane-svar av ministeren: – Uforståelig at de somler som de gjør

Hvis ikke Bane NOR, her ved Thea Rønneberg, kan vise til hvilke miljøhensyn som er tatt, hvor, og på hvilken måte, kan jeg ikke se at det er gjort noen vurdering av miljøspørsmål verken for Steinsfjorden eller Mælingen, hvilke er banens akilleshæler.

LES OGSÅ: Takk, Kåre Bech | Rolf Novsett

Jeg etterlyser også en nærmere begrunnelse for påstanden i Bane NORs kommentar om «lovbrudd som framsettes uten dokumentasjon», men venter ingen.

Enig eller uenig? Si det her!