Gå til sidens hovedinnhold

Hva er det som egentlig skjer? | Terje Andersen

– De fleste har fått med seg debatten om høyhuset. Mange har deltatt. Men hvorfor dette heftige engasjementet – akkurat nå?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Handler det «bare» om høyden på et hus i fossen, eller er tsunamien av ytringer et uttrykk for noe mer?

Jeg tror bakteppet er sammensatt, og at engasjementet reflekterer et folkelig ønske om å få bidra i forhold til utfordringene Ringerikssamfunnet står overfor.

Mange fornemmer at regionen går inn i en ny tidsalder. Ringeriksbanen og ny vei tvinger fram en verdidebatt som mange ønsker å delta på. Dette har overrasket kommunen.

En underliggende verdidebatt

Når høyhusdebatten har blitt såpass heftig, er forklaringen trolig at lokalsamfunnet så langt ikke har lykkes i å lande den underliggende verdidebatten på en tilstrekkelig god og inkluderende måte.

Som innbyggere ser vi nødvendigvis ikke det samme bildet av fremtiden. Dette må folk få anledning til å utforske og debattere. Foreløpig er vi ikke engang i nærheten av noe som ligner konsensus.

Noen prosesser har gått for fort, og innbyggerinvolveringen har vært for dårlig. Prosessene rundt byplanen har vært spesielt hastverkspreget og lite inkluderende. Det hjelper ikke om noen på rådhuset hevder det motsatte.

Om kommunen hadde gjort en tilstrekkelig god jobb, hadde vi ikke sett det «folkeopprøret» som har preget Ringerikssamfunnet det siste halve året.

Debatten om debatten

Trolig kan debatten om debatten bli vond og vanskelig, men den kan også bli nødvendig og nyttig. For kommunen er det fortsatt ikke for seint å korrigere kursen.

Som alle andre lokalsamfunn er Ringerike en sårbar «organisme». Den består av de styrende (politikerne) og de styrte (innbyggerne).

Samspillet mellom folk og folkevalgte baserer seg på lover, regler, strukturer, kulturer og relasjoner. Skal vi lykkes sammen, må helheten fungere. Først og fremst må vi stole på hverandre. Vi må være lyttende og skape arenaer for troverdig og reell dialog.

Et tillitsbasert system

Grunnpilaren er lokaldemokratiet - et tillitsbasert system som krever en god dose kløkt, gjensidig respekt og smidighet.

Demokratiet fungerer så lenge vi opplever våre tillitsvalgte som tilgjengelige, kompetente og lyttende. Et sentralt prinsipp i demokratiet er at alle stemmer er like mye verd, at alle blir hørt, og at flertallet respekteres.

Dersom prinsippet fravikes, kan vi få Orwellske-tilstander (for de som har lest Animal Farm) der alle er «like», men der noen er «likere» enn andre…

Når flertallet av innbyggerne i et lokalsamfunn mener noe sterkt- har vi forventninger om politikernes oppmerksomhet og respekt. Det skal sitte langt inne å overstyre flertallet.

Må akseptere våre meningsmotstandere

I alle lokalsamfunn vil det oppstå meningsbrytninger. Innenfor romslige lover og regler for ytringsfriheten, må vi akseptere våre meningsmotstandere og deres oppfatninger. Politikerne og pressen bør framstå som ytringsfrihetens høye beskyttere. De bør framelske et aktivt medborgerskap.

Uforutsette situasjoner vil oppstå mellom valg. Dette skjer oftere i våre dager enn tidligere. Noen debatter blir små og enkle - andre kan bli store og komplekse. Store debatter vil alltid ha en årsak.

Når opprivende debatter oppstår, bør politikerne gå i seg selv, og stille seg det logiske spørsmålet; «hvorfor»? Politikerne må analysere situasjonen og finne ut hva de har undervurdert eller misforstått.

Deretter bør politikerne gi innbyggerne reelle muligheter til å bidra som forslagsstillere og problemløsere. Dette er delvis lovfestet og delvis noe de fleste folkevalgte vil ønske. (I alle fall i teorien)

Ordføreren har et særlig ansvar

Som innbyggere bør vi forvente at våre bidrag verdsettes. Som innbyggere kan vi ikke akseptere å bli ignorert.

I toppen av «tillitspyramiden» sitter ordføreren. Han eller hun har et særlig ansvar for å se og høre alle, og må ha en følsom finger på lokalsamfunnets «puls». Ordføreren er den fremste tillitsvalgte for alle folkevalgte i kommunestyret. Ordføreren er i tillegg den fremste ombudsmannen for alle innbyggerne.

Hva skjer på Ringerike? Det som skjer er at tillitsforholdet mellom de styrende (politikerne) og de styrte (innbyggerne) skranter. Dette har pågått over tid.

Tok brodden av konflikter

Lenge hadde vi en politisk ledelse i kommunen som tok brodden av konflikter og frustrasjoner ved å være tilgjengelig, raus, åpen og deltakende i det offentlige ordskiftet.

Dette er det dessverre slutt på. Derfor er det i dag større fare for at små konflikter blir store og vanskelige. Dette beviser den polariserte debatten rundt Lloyds Marked.

Ikke nok med at innbyggernes tillit til politikerne er haltende - jeg sitter også med en bestemt inntrykk av at politikernes tillit til innbyggerne er tynnslitt.

I så fall bør varsellampene blinke. Gjensidig mistillit er «drepen» i et demokrati.

Det siste stadiet i en dysfunksjonell relasjon, er at man slutter å snakke med hverandre. Det har delvis skjedd i Ringerike, der flere toneangivende politikere har forsvunnet fra det offentlige ordskiftet.

Stoler ikke på lokalavisen?

Forklaringen har angivelig vært at politikerne ikke stoler på lokalavisen (!), og ikke opplever Ringerikes Blad som en objektiv debattarena (!) Det er alvorlig, og burde resultert i krisemøter.

Det er ordføreren som «eier» utfordringene når demokratiet strever. Derfor må vi innbyggere peke på Kirsten Orebråten. Vår fremste ombudsmann og tillitsvalgte må opp i tauene og løse floka.

Jobben krever klokskap, tilstedeværelse og innsats - ikke bare av ordføreren, men av hele det politiske kollegiet. De folkevalgte må komme innbyggerne i møte - ikke motsatt.

Jeg tror ordføreren og flertallet av de folkevalgte undervurderer situasjonen som har oppstått, og at de foreløpig fornekter alvoret. Jeg tro ikke de ser at de har sviktet i å legge til rette for den debatten som Ringerikingene etterspør.

Kritiserer og mistenkeliggjør

Når noen folkevalgte i stedet ender opp med å kritiseres og mistenkeliggjør egne (navngitte) innbyggere, er det et tegn på at situasjonen er ute av kontroll.

Dessverre har ikke lokalsamfunnet anledning til å halte videre mot neste kommunevalg. Situasjonen krever handling - nå!

I motsatt fall står Ringerike i fare for å kaste bort verdifull tid, som burde vært brukt til å skape et bedre og mer konkurransedyktig lokalsamfunn.

Ballen ligger nå klokkerent på ordførerens banehalvdel. Nå må Orebråten vise hvorfor det politiske flertallet pekte på henne ved valget for 2 år siden.

Enten støtte eller peke på noen andre

Hvis oppgaven er for stor og krevende for ordføreren, må det politiske flertallet enten være mer støttende - eller peke på noen andre som evner å gjøre jobben som kreves.

Verken folk eller folkevalgte har anledning til å sitte med hendene i fanget, og se på at dette utvikler seg ytterligere i feil retning.

PS: Noen har påstått at undertegnede ønsker et annet politiske flertallet på Ringerike. Det er korrekt. Vi har i dag et flertall som etter mitt skjønn styrer Ringerike i feil retning. Vi har også et «kunstig» politisk flertall som ikke reflekterer velgernes ønsker.

Etter mitt skjønn har vi heller ikke en politisk ledelse med de kvalitetene Ringerike trenger for å utvikle en konkurransedyktig kommune. Derfor er vi tjent med å bytte «mannskap».

Må kjempe sine kamper

I Ringerike kommune kan ikke et politisk flertall kastes i enkeltsaker, men i valg. Det skjer neste gang i 2023. I mellomtiden oppfordrer jeg alle som har et engasjement for «sitt» Ringerike til å kjempe «sine» kamper - med selvtillit, og med forventninger om å bli respektert og hørt.

Dette er ikke bare lovlig og akseptabelt - det er slik et åpent og levende demokrati er ment å fungere.

Trygge folkevalgte vil stimulere til folkelig engasjement og deltagelse. Utrygge folkevalgte, vil enten si ting de ikke burde, eller gjøre seg usynlige når situasjonen krever det motsatte.

Må møte innbyggerne

Ringerike trenger en politisk og administrativ ledelse som møter innbyggerne med et åpent sinn og med lave skuldre. Det er ikke så vanskelig om man liker å omgås folk, og respekterer dem.

Mangler man disse egenskapene og holdningene, er man plassert i en rolle man ikke bør ha.

Dette svarer ordføreren på kritikken

Jeg leser Andersens innlegg med stor interesse. Imidlertid er jeg ikke overbevist om at analysen han gjør seg til talsperson for, er godt nok fundert.

Jeg sitter også igjen med ett inntrykk av at han er mer interessert i å holde liv i diskusjonene ved å analysere og debattere debattene, enn han er interessert i å komme videre. Jeg kan ta feil så jeg skal ikke tillegge han dette, men det er min umiddelbare refleksjon når jeg leser det han skriver.

Imidlertid er jeg enig med Andersen i noe av det han skriver, selv om jeg ikke deler alle hans analyser av årsaker og sammenhenger.

Jeg tror nemlig også at innbyggernes engasjement henger sammen med, og springer ut ifra, et ønske om å bidra til å påvirke utviklingen. At noen enkeltsaker de siste par årene har utløst stort engasjement i debattspaltene mener jeg ikke er ensbetydende med en grunnleggende splid og mistillit mellom innbyggere og folkevalgte. Jeg mener engasjementet er sunt, utviklende og ønsket.

Derfor mener jeg Andersens analyse av dette er helt gal. Og for meg ser det ut som om han bruker dette for grunnløst å fyre opp en debatt om et lokaldemokrati i forfall, for deretter å plassere seg selv inn i rollen som redningsmannen.

Andersen peker på ordføreren som eier av utfordringene når demokratiet strever. Det er en god refleksjon, samtidig som vi alle må eie ønsket om å løse slike utfordringer sammen. Akkurat det har jeg en grunnleggende tro på at alle demokratiske mennesker gjør.

Det tror jeg også Andersen gjør, selv om det kan virke som om han har mistet noe av troen på dette, med grunnlag i et par enkeltsaker om vekst og utvikling i Hønefoss og Ringerike.

Ordføreren er den fremste folkevalgte i kommunen og skal naturligvis både se, høre og respektere alle. Som ordfører er jeg en ombudsmann for innbyggerne, samtidig som jeg representerer den samlede folkevalgte ledelsen i kommunen.

Men det er ikke mulig for meg å delta i alle diskusjonene som pågår i debattspaltene. Det er heller ikke riktig av meg som ordfører å gjøre det, i tråd med det jeg skriver over. Jeg vil be om forståelse for dette, samtidig som jeg minner om at det fremdeles er mulig å rette spørsmål til ordfører både via brev og e-post. Da blir det også arkivert og tilgjengelig på korrekt måte.

Selv om jeg mener at noen av konklusjonene til Andersen er feil, mener jeg samtidig at en konstruktiv diskusjon, både om forbedring og utvikling av vår lokale utøvelse av demokratiet alltid er på sin plass.

Kirsten Orebråten
ordfører i Ringerike kommune

Kommentarer til denne saken