Gå til sidens hovedinnhold

Høyhus i Hønefoss – fulltreffer eller skivebom? | Jan Solgård

– Et høyhus vil være et kraftig inngrep i byen, og det vil endre byens karakter. Dette vedrører fellesskapet og dets oppfatning av omgivelsene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange mener at høyhus er bildet på det urbane, det moderne og på framtiden, men tenker kanskje ikke over at høyhus samtidig får store konsekvenser for byens profil, identitet og lokalmiljø.

LES OGSÅ: Et ensomt høyhus | Tor Arne Johnsen

Høyhus gir ikke høyere utnyttelse enn andre typer bebyggelse, men gir andre kvaliteter og problemer. Når man kan vise til svært høy utnyttelse, glemmes gjerne at tomteutnyttelsen regnes av netto tomt, og at høyhus slik sett preger og privatiserer langt større områder enn selve bygget. Høyhus har derfor liten samfunnsnytte, men det kan gi stor fortjeneste for eierne.

Boligkvaliteter

Det blir hevdet at høyhus vil gi byen nye boligkvaliteter som den i dag ikke har. Høyhus gir riktignok bokvalitet for noen få, de få på toppen (på grunn av utsikt), men på bekostning av alle oss andre på bakken.

Det er vi som må slite med miljøeffektene. Høyhus gir dramatiske skyggevirkninger så langt nord i Europa som vi bor.

Les også

Utbygging skal applauderes, ikke sjikaneres | Lasse Olsrud Evensen

De fanger vind i høyere luftlag og presser dem mot bakken. Slik danner de vindtrakter og kastevinder, og det i et område med stort vind­drag fra Begna og fossen allerede.

Vind og skygge gir utrivelige og ubrukbare uteområder. Jeg kan ikke si at jeg har sett verken diagrammer for vind, kaldluftsdrenering, inversjon, luftforurensing, sol/skyggeforhold eller vegetasjon som avbøtende tiltak (skjermings- og filtreringseffekt mot vind, støy eller kaldluftdrenering).

For eksempel hvor langt vil slagskygger fra hele høyhusbebyggelsen på Tippen/Øya nå ut i fossen og i Nordre park ved vår-, sommer- og høstjevndøgn?

Symbolsk maskulint uttrykk

Høyhus har et symbolsk maskulint uttrykk, med stor reisning i sin dynamiske utforming (de fleste er da også tegnet av menn). Spørsmålet mitt er:

Skal det være fritt fram for enhver ut­bygg­­­er med ledig kapital å få lov til å markere seg med potente høyhus? Man skal huske på at Hønefoss er en småby (en av de minste på Østlandet) med relativ lav bebyggelse.

Et høyhus vil således være et kraftig inngrep i byen, og det vil endre byens karakter. Dette vedrører fellesskapet og dets oppfatning av omgivelsene. Står det først der så blir det stående i «hundre år».

Derfor er debatt om høyhus i Hønefoss viktig. Den eksisterende byens målestokk og byggemåte, har feste i landskapet og i folks bevissthet; knyttet til fossen, til elvelandskapet og til åsene bak. Disse kvalitetene er en viktig kapital i konkurransen om innbyggere og næringsliv. Dette bybilde har ingen behov for verti­kale, potente manndoms­prøver.

Industriell karakter

I presentasjonen av planforslaget til formannskapet 22.01. 2019, heter det om Øya og Tippen blant annet: «Området er det eneste i byplanen som får storbykarakter med høye punkthus.

Områdets industrielle karakter skal bevares gjennom enkeltbygg, samtidig med at nye bygningsvolumer tilføres.»

Det blåser motvind mot høyhus | Arne S. Sørland

Det er derfor viktig å huske på at det ikke bare gjelder det høyhuset som i dag preger diskusjonen, selv om det er enklest for eieren å fokusere på dette ene høyhuset.

Men det skal også bygges høye bygninger på hele sagtomta og på Tippen, ikke bare ved Lloyds marked. Slik sett må de tre områdene i byplanen diskuteres under ett og gis en samlet konklusjon.

Storbykarakter?

Hvorfor i all verden skulle Hønefoss plutselig få storbykarakter? Og hvorfor akkurat på Øya? Hvorfor skal byens nye storbykarakter legges på en eiendom? Resultatet blir da at en eier skal kunne bestemme byens utseende mot fossen og dermed byens silhuett.

Dersom dette er ønsket politisk vedtatt uten tanke for konsekvensene er det beklagelig, dersom det er med fullt overlegg er det betenkelig. Har man vurdert tiltakets forhold til omgivelsene, til fjernvirkning­en?

Hva med betraktninger omkring områdetypologi, bygningstypologi og formspråk? Etter min mening burde hele området (heller enn hovedsakelig boligområde) vært videreutviklet som område for innovative næringer innen teknologi, data, forskning, kultur og undervisning, og dermed skaffe nye arbeids­plasser i sentrum.

Les også

Er kjærlighet til byen forbeholdt bare noen få?

Bygninger av historisk karakter må ivaretas framfor å rives. De er med å fortelle vår historie videre. Ny planlagt bebyggelse på Øya burde ikke ha høyere etasjetall enn 3-6/7 etasjer, høyest mot byen og lavest mot fossen.

Lavmælt bebyggelse

I dag ligger det en lavmælt bebyggelse på nordsiden av fossen og bygninger fra treforedlingstiden på Øya. Omsorg for byen og varsom kontinuitet burde ligge til grunn når man nå skal vurdere bygningers høyde og byens silhuett.

Det at Hønefoss fremdeles har beholdt sitt småbypreg, er byens fremste kort i konkur­ranse med andre tilsvarende byer, hvor småbypreget ofte er malt i stykker av «utviklingen» og av noen`s usvikelige tro på «keiserens nye klær».

Byen har arealreserver nok uten å måtte bruke et virkemiddel som høyhus. Bygging av høyhus kan derfor ikke begrunnes i mangel på arealer for boligbygging. Hønefoss har nok ledige arealer. I dag bør det ikke være uvesentlig at en del av byens innbyggere er mot høyhus.

Må lytte

De styrende partier (som var valgets tapere) ble synlig redusert ved forrige valg, årsaken var to saker: Hønefoss folkeskole og ut­byggingsplanene for Øya/Tippen.

Nå bør det politiske Hønefoss også lytte til mennesker som har satt dere til å styre på vegne av seg, men har en annen mening.

LES OGSÅ: Stig Nicklas (30) valgte å flytte tilbake, men nå er han lei: – Jeg er ikke forbauset over motstanden

Gi hele området Øya/Tippen en ny sjanse, byen fortjener det. Mitt forslag i saken: «Spørsmål om høyhus og utviklingen av området Øya (BKB 10 og BS 16) og Tippen (BKB 9) sendes i tilbake til administrasjonen for ny helhetlig vurdering og behandling.»

Kommentarer til denne saken